For første gang på mange år havner Norge i kategorien «moderate innovatører» i EUs årlige innovasjonsbarometer. Leder i SMB Norge, Jørund Rytman, mener resultatet er et varsko og etterlyser en langt mer offensiv satsing – med mål om å bli verdensledende.
Lite heder å hente
EUs ferske rapport, European Innovation Scoreboard, vurderer innovasjonsevnen i europeiske land ut fra investeringer i forskning og utvikling, tilgang til kapital og evne til å bygge konkurransedyktige selskaper. Mens Sverige topper listen og Danmark holder en solid posisjon over EU-gjennomsnittet, har Norge falt til en kategori som betegnes som «moderat».
Blant utfordringene rapporten trekker frem er:
- Lave private investeringer i forskning og utvikling
- Svak tilgang på venture- og risikokapital
- Treg kommersialisering av forskning
Vil ha nasjonalt innovasjonsmål og ny statsråd
Jørund Rytman mener Norge må heve ambisjonsnivået betraktelig. Han foreslår at norske politikere setter en nasjonal målsetning om at Norge innen 2030 skal være rangert som nummer én i Global Innovation Index – et globalt innovasjonsbarometer som måler konkurranseevnen i over 130 land.
– Det er for lite ambisiøst å bare sammenligne oss med nabolandene og Europa. Vi må ha som mål å bli verdensledende, sier Rytman.
Han foreslår også at Norges neste statsminister oppretter en egen gründer- og innovasjonsminister, med ansvar for å koordinere satsingen på tvers av departementene.
Skattepolitikk og kapitaltilgang som nøkkelgrep
En av hovedprioriteringene, ifølge Rytman, bør være en skattepolitikk som fremmer innovasjon:
– Vi må utvide og forsterke SkatteFUNN-ordningen, særlig for små og mellomstore bedrifter. I tillegg må vi se på kapitalbeskatningen. Norge trenger skatteincentiver – ikke en skattepolitikk som gjør at innovative personer og bedrifter blir demotivert eller i verste fall flytter ut av landet, sier han.
Rytman mener også at staten bør bidra til å gjøre privat risikokapital mer tilgjengelig, blant annet gjennom ordninger der offentlige midler matcher private investeringer i tidligfasebedrifter.
Sterkere kobling mellom akademia og næringsliv
I tillegg etterlyser han en mer målrettet satsing på å kommersialisere forskning.
– Vi må få en tettere kobling mellom akademia og næringslivet, og belønne universiteter og høyskoler som lykkes med å bringe forskningsresultater ut i markedet, sier Rytman.
Kritisk øyeblikk for Norge
Flere eksperter peker på at Norges innovasjonsutfordringer er strukturelle og vil kreve tid å endre. Samtidig understreker Rytman at tiden for å handle er nå:
– Vi må slutte å tro at vi kan leve på oljen for alltid. Fremtidens arbeidsplasser og verdiskaping må komme fra nye næringer – og da må vi tørre å sette oss hårete mål og følge dem opp med konkrete tiltak, sier han.
