En aldrende befolkning brukes som argument for at skattenivået må opp. SMB Norge mener konklusjonen er feil og viser til regjeringens egen skattekommisjon. Organisasjonen krever lavere skatt på arbeid, formue og norske arbeidsplasser.
Norge står foran en krevende demografisk utvikling. Befolkningen blir eldre, utgiftene til pensjoner, helse og omsorg vil øke, og en mindre andel yrkesaktive skal finansiere en større del av velferdsstaten. Sjeføkonomene i LO og KS har tatt til orde for at utviklingen gjør høyere skatter nødvendig. Det blir kontant avvist av SMB Norge.
Organisasjonen mener det er fullt mulig å sikre finansieringen av velferdsstaten uten å legge en stadig større skattebyrde på arbeidstagere, eiere og private bedrifter.
– De 1,3 millioner arbeidsplassene i små og mellomstore private virksomheter trenger ikke høyere skatter. De trenger bedre rammevilkår, lavere kostnader og større muligheter til å investere, ansette og konkurrere, skriver administrerende direktør Jørund Rytman og sjeføkonom Terje Strøm i SMB Norge.
Viser til regjeringens skattekommisjon
SMB Norge viser til forslagene fra regjeringens skattekommisjon, som ble lagt frem i NOU 2026: 9. Kommisjonen foreslår blant annet å redusere trygdeavgiften på lønns-, trygde- og næringsinntekt med 0,5 prosentpoeng. Det er beregnet å redusere statens inntekter med 11,7 milliarder kroner.
I tillegg foreslås personfradraget økt med 10.000 kroner. Det vil gi en skattelettelse på inntil 2.200 kroner for personer som betaler skatt på alminnelig inntekt, og redusere statens inntekter med ytterligere 8,5 milliarder kroner. For en arbeidstager med en lønnsinntekt på 700.000 kroner vil reduksjonen i trygdeavgiften alene utgjøre 3.500 kroner i året, ifølge kommisjonens beregninger.
Kommisjonens samlede forslag innen skatt på arbeidsinntekter, trygd og pensjon gir isolert sett en netto skattelettelse på 18,5 milliarder kroner. SMB Norge mener forslagene viser at det finnes et betydelig handlingsrom for å redusere skatten på arbeid og verdiskaping. Organisasjonen mener likevel at ambisjonene er beskjedne sett i lys av størrelsen på norsk økonomi og statens finansielle stilling.
Ikke en ren skattereduksjon
Skattekommisjonens anbefalinger innebærer imidlertid ikke bare lavere skatter og avgifter. En vesentlig del av lettelsene skal finansieres gjennom høyere inntekter fra andre skatte- og avgiftsgrunnlag.
Kommisjonen foreslår blant annet en bredere merverdiavgift, høyere lav sats og gradvis innfasing av merverdiavgift på elbiler. Forslagene på merverdiavgiftsområdet er beregnet å øke statens inntekter med mellom 5,4 og 6,4 milliarder kroner, i tillegg til rundt 10 milliarder kroner fra merverdiavgift på elbiler.
Dette er med andre ord i stor grad en skatteveksling: Staten skal hente inn mer fra enkelte former for forbruk og bruke inntektene til å redusere beskatningen av arbeid.
Kommisjonens begrunnelse er at skatter påvirker økonomien forskjellig. Lavere skatt på arbeid kan styrke insentivene til å delta i arbeidslivet, arbeide mer og bli stående lenger i jobb. Samtidig kan bredere avgiftsgrunnlag gi færre vridninger og gjøre skattesystemet enklere. SMB Norge mener det bør være mulig å gå lenger og også redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået.
Vil redusere formuesskatten
Organisasjonen trekker særlig frem formuesskatten som en belastning for norske eiere.
Formuesskatten beregnes på eierens formue, uavhengig av om virksomheten har gått med overskudd eller om eieren har mottatt penger som kan brukes til å betale skatten. For eiere med store verdier bundet i bedriften kan det derfor bli nødvendig å ta ut utbytte for å dekke en privat skatteregning.
SMB Norge mener dette svekker bedriftenes kapitalgrunnlag og reduserer muligheten til å investere, vokse og ansette. Skattekommisjonen går ikke inn for å avvikle formuesskatten, men foreslår endringer i innretningen. Kommisjonen ønsker en likere verdsettelse av ulike formuesobjekter, samtidig som inntektene fra et bredere skattegrunnlag brukes til å øke bunnfradraget eller redusere satsen.
Forslaget innebærer dermed både lettelser og skjerpelser. Aksjer og driftsmidler skal etter kommisjonens modell verdsettes høyere enn i dag, mens den nominelle skattesatsen kan reduseres betydelig. SMB Norge ønsker en tydeligere lettelse for eiere av små og mellomstore virksomheter. Organisasjonen omtaler formuesskatten som konkurransevridende og mener den tvinger norske eiere til å hente penger ut av bedriftene.
Etterlyser lavere selskapsskatt
SMB Norge mener også at den norske selskapsskatten må følge utviklingen i de andre nordiske landene. Den norske selskapsskattesatsen er i dag 22 prosent. Organisasjonen advarer mot at Norge over tid får dårligere skattemessige rammevilkår enn landene det konkurreres med om investeringer, kapital og kompetanse.
For små og mellomstore bedrifter handler konkurransekraften ikke bare om selskapsskatten. Arbeidsgiveravgift, formuesskatt, energikostnader, rapporteringskrav og andre administrative byrder påvirker den samlede kostnaden ved å drive virksomhet. SMB Norge vil derfor supplere skattekommisjonens forslag med lavere arbeidsgiveravgift og færre rapporteringskrav. Det vil ifølge organisasjonen være særlig viktig for bedrifter med høye lønnskostnader, små marginer og begrensede stordriftsfordeler.
Lavere satser kan gi økonomiske motvirkninger
SMB Norge argumenterer for at lavere skattesatser ikke nødvendigvis gir et tilsvarende tap for staten. Dersom lavere skatt fører til flere investeringer, høyere sysselsetting og større overskudd, vil deler av det umiddelbare inntektstapet kunne hentes inn gjennom et større skattegrunnlag. Staten kan få høyere inntekter fra arbeidstagere, selskapsoverskudd og økt økonomisk aktivitet.
SMB Norge mener diskusjonen om fremtidens velferdsstat blir for ensidig dersom svaret på økende utgifter automatisk er høyere skatter. Før skattebyrden økes, må offentlig sektor bruke eksisterende ressurser bedre, mener organisasjonen. I tillegg må flere komme i arbeid, og det må legges bedre til rette for privat verdiskaping.
Private bedrifter finansierer fellesskapet
Velferdsstaten er avhengig av skatteinntekter, men skatteinntektene forutsetter at noen først skaper verdiene det kan kreves skatt av.
Dette grunnleggende forholdet står sentralt i SMB Norges budskap. Organisasjonen mener ikke at fellesskapet skal stå uten finansiering, men at finansieringen må bygge på et større og mer produktivt privat næringsliv fremfor en stadig høyere belastning på dagens skattegrunnlag.
– Velferdsstaten blir ikke sterkere av at staten stadig tar en større del av verdiskapingen. Den blir sterkere når lønnsomme private bedrifter skaper arbeidsplasser og finansierer fellesskapet, skriver Rytman og Strøm.