Det står stadig mer skog i Norge. Det samlede skogvolumet har økt med nærmere 73 millioner kubikkmeter på ti år, men utviklingen er ikke lik over hele landet. På deler av Østlandet har hogst og naturlig avgang vært større enn tilveksten.
Det samlede volumet av stående skog i Norge var på 1,025 milliarder kubikkmeter i takseringsperioden 2021–2025. Det er 12,5 millioner kubikkmeter mer enn i den foregående perioden fra 2020 til 2024, viser nye tall fra Landsskogtakseringen. På landsbasis har det stående skogvolumet økt hvert år. I løpet av de siste ti årene har volumet vokst med til sammen 72,9 millioner kubikkmeter. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 7,3 millioner kubikkmeter.
Tallene viser at Norge fortsatt bygger opp en betydelig fornybar naturressurs. Samtidig skjuler den nasjonale veksten store geografiske forskjeller. På sentrale deler av Østlandet har volumet av gran falt, og i enkelte områder har hogst og naturlig avgang vært større enn tilveksten.
Nær 900 millioner kubikkmeter på produktiv skogsmark
Av det samlede skogvolumet befant 894 millioner kubikkmeter seg på produktiv skogbruksmark. Dette er arealer som kan produsere minst én kubikkmeter trevirke per hektar i året under gunstige bestandsforhold.
Det er særlig denne delen av skogen som utgjør det kommersielle ressursgrunnlaget for norsk skogbruk og den skogbaserte verdikjeden. Råstoffet danner grunnlag for blant annet trelast, byggevarer, papirprodukter, emballasje, møbler og bioenergi.
At det stående volumet fortsatt øker, viser at den samlede tilveksten over tid har vært større enn summen av hogst og naturlig avgang. Det innebærer likevel ikke at alt stående volum er tilgjengelig for kommersiell utnyttelse. Terreng, transportavstander, vernebestemmelser, miljøhensyn og lønnsomhet påvirker hvor mye av skogen som faktisk kan drives.
Granvolumet faller på deler av Østlandet
Utviklingen er svakere i flere av landets viktigste skogområder. I regionen som omfatter Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud, har det stående volumet på produktiv skogbruksmark falt med 5,4 millioner kubikkmeter på fem år.Nedgangen er særlig tydelig for gran. Volumet av granskog i regionen ble redusert med 6,7 millioner kubikkmeter, mens volumet av furu og lauvskog økte noe.
Ifølge SSB skyldes utviklingen at hogsten og den naturlige avgangen i granskogen har vært større enn tilveksten de siste årene. Gran er et sentralt råstoff for norsk treindustri. En vedvarende regional nedgang kan derfor få betydning for den langsiktige virkestilgangen, særlig dersom foryngelse, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak ikke holder tritt med avvirkningen.
Tallene sier imidlertid ikke at Norge er i ferd med å gå tom for gran. De viser snarere at den nasjonale veksten ikke uten videre kan overføres til hvert enkelt treslag eller geografisk område.
Stabilt i Innlandet
I Innlandet, landets største skogfylke, var det stående volumet på produktiv skogbruksmark 229,1 millioner kubikkmeter i perioden 2021–2025. Det er omtrent det samme som i perioden 2017–2021. Også her har sammensetningen endret seg. Volumet av granskog har falt med 490.000 kubikkmeter de siste fem årene, mens volumet av furu har økt noe.
Utenom Agder og de nevnte områdene på Østlandet har det stående skogvolumet på produktiv skogbruksmark økt i resten av landet. I Agder har det vært nedgang i volumet av furu- og lauvskog de siste fem årene.
De regionale variasjonene understreker behovet for å se skogpolitikken i et langsiktig perspektiv. Skog som plantes eller forynges i dag, skal først levere råstoff flere tiår frem i tid. Beslutninger om planting, skjøtsel, veibygging og klimatilpasning får dermed konsekvenser langt utover den enkelte eiers investeringshorisont.
Tilveksten økte igjen
Den årlige bruttotilveksten i norske skoger ble beregnet til 25,1 millioner kubikkmeter i perioden 2021–2025. På produktiv skogbruksmark var den årlige bruttotilveksten 22,7 millioner kubikkmeter. I takseringsperiodene fra 2015–2019 til 2019–2023 lå den samlede bruttotilveksten forholdsvis stabilt rundt 24 millioner kubikkmeter årlig. I de to siste periodene har den igjen økt.
Bruttotilveksten måler veksten i levende trær. For å finne nettotilveksten trekkes den naturlige avgangen fra, samtidig som volumet av trær som vokser inn i den målbare størrelseskategorien legges til. Den naturlige avgangen omfatter blant annet trær som tørker, blåser ned eller dør. Etter den tørre sommeren i 2018 økte denne avgangen, samtidig som selve tilveksten ble redusert.
SSB peker på at virkningene etter tørkesommeren nå har avtatt. Dette er trolig den viktigste forklaringen på at bruttotilveksten igjen har tatt seg opp.
Klima og skoghelse påvirker ressursgrunnlaget
Skogressursene bestemmes ikke bare av hvor mye som hogges og plantes. Tørke, storm, sykdommer, insektskader og endrede temperatur- og nedbørsmønstre kan påvirke både vekst og dødelighet. Erfaringene etter tørkesommeren i 2018 illustrerer hvor raskt naturgitte forhold kan påvirke utviklingen. Når trær svekkes eller dør, reduseres ikke bare det stående volumet. Skogeierne kan også bli tvunget til å gjennomføre hogst på andre tidspunkter enn planlagt, noe som igjen kan påvirke tømmermarkedet og kvaliteten på virket.
Et stort samlet skogvolum er derfor ikke alene en garanti for en stabil råstofftilgang. Aktiv forvaltning, god skoghelse og investeringer i fremtidige skogbestand vil være avgjørende dersom Norge skal opprettholde eller øke verdiskapingen fra skogen.
3,7 millioner dekar produktiv skog er vernet
Det vernede produktive skogarealet utgjorde 3,7 millioner dekar i perioden 2021–2025. Det samlede arealet med produktiv skogbruksmark var på 82,1 millioner dekar. Når vernet produktiv skog og uproduktivt skogareal regnes med, var Norges samlede skogareal på 120,7 millioner dekar.
Vern begrenser hvor stor del av den samlede ressursen som kan inngå i kommersiell skogsdrift. Samtidig kommer andre miljøhensyn, nøkkelbiotoper og driftsmessige begrensninger i tillegg. Skogvolumet på nasjonalt nivå kan derfor ikke settes lik det volumet som er økonomisk eller praktisk tilgjengelig for næringen.