To ganger i året skrur vi klokken frem eller tilbake, en praksis som en gang ble hyllet som genial. Men i 2025 er det stadig flere som stiller spørsmål ved nytten – og peker på de skjulte kostnadene. Fra helseskader til tapt produktivitet i næringslivet: Her er hvorfor vekslingen mellom sommertid og vintertid møter økende motstand, basert på forskning og erfaringer fra inn- og utland.
En helserisiko vi ikke kan ignorere
Overgangen til sommertid om våren, der vi mister en times søvn, har vist seg å være mer enn en liten irritasjon. En studie fra Journal of Applied Psychology (2009) viser at søvnmangel i dagene etter klokkestillingen fører til redusert konsentrasjon og dårligere arbeidsprestasjoner. Verst er likevel helseeffektene: Forskning omtalt i Wired (2023) peker på en økning i hjerteinfarkt og trafikkulykker rett etter vårskiftet, et funn som støttes av internasjonale studier over flere tiår. Kroppens døgnrytme, som foretrekker stabilitet, får seg en knekk – og det er de mest sårbare som betaler prisen.
Produktivitet på nettets nåde
Næringslivet merker også effekten, på uventede måter. En omfattende undersøkelse i Journal of Applied Psychology (2012), ledet av David T. Wagner og kolleger, analyserte seks år med Google-søkdata fra over 200 amerikanske byer. Resultatet? Mandagen etter overgangen til sommertid øker ansattes “cyberloafing” – tid brukt på å surfe på underholdningssider i stedet for å jobbe – dramatisk. Studien, også omtalt i ScienceDaily (7. mars 2012), kobler dette til søvntap på gjennomsnittlig 40 minutter, som svekker selvkontroll. For bedrifter kan dette bety et betydelig produktivitetstap, spesielt i kunnskapsintensive sektorer.
Logistikk og teknologi i kaos
For transport- og logistikkselskaper skaper klokkestilling praktiske hodepiner. The Guardian rapporterte i 2019 om hvordan tidsskiftet forstyrrer tidtabeller og internasjonal koordinering, noe som kan føre til forsinkelser og økte kostnader. Finanssektoren, der transaksjoner er avhengig av presise tidspunkter, opplever lignende utfordringer. Samtidig påpeker Timeanddate.com (2024) at vekslingen er innebygd i komplekse IT-systemer, og å avvikle den krever kostbare oppdateringer – en hodepine både for bedrifter og offentlige aktører.
Energisparemyten som brast
Sommertid ble innført for å spare energi, av Tyskland og Østerrike under 1. verdenskrig, men moderne forskning har punktert denne begrunnelsen. European Parliament sin rapport fra 2018 viser at effekten på strømforbruk i dag er minimal, og i noen tilfeller øker forbruket på grunn av økt bruk av oppvarming eller kjøling. For næringslivet, som en gang så på ordningen som en økonomisk fordel, fremstår den nå som en utdatert tradisjon uten gevinst.
En politisk og folkelig verkebyll
EU vedtok i 2019 å avslutte praksisen innen 2021, men pandemien og manglende enighet har skjøvet avgjørelsen på vent, ifølge The Guardian (2019). Samtidig viser undersøkelser at folk flest ønsker å droppe skiftet, slitne av å tilpasse seg en ordning som virker malplassert i en moderne verden. Industry Week (2024) trekker frem eksempelet med land nær ekvator, som aldri har brukt sommertid på grunn av stabile dagslysforhold – en kontrast til Norges ekstreme sesongvariasjoner, som forsterker ulempene.
