Tax Foundation publiserte nylig sin årlige International Tax Competitiveness Index 2025, som rangerer 38 OECD-land etter hvor godt skattesystemene deres legger til rette for økonomisk vekst og investeringer. Indeksen vurderer over førti indikatorer fordelt på fem hovedområder: selskapsbeskatning, personlig inntektsskatt, forbruksskatt, eiendomsskatt og internasjonale skatteregler. Målet er å måle hvor nøytralt, forutsigbart og effektivt et lands skattesystem er – ikke bare hvor høye satsene er.
Estland beholder førsteplassen
Som i tidligere år topper Estland rangeringen. Landet scorer høyt på enkel struktur og digital administrasjon. Skatt på selskapsoverskudd ilegges først når overskuddet tas ut som utbytte, noe som ifølge indeksen bidrar til høy grad av nøytralitet og lave administrative kostnader. Også land som Sveits, Litauen og Tsjekkia plasserer seg høyt, mens flere større vestlige økonomier – blant dem Frankrike, Italia og USA – rangeres lavere på grunn av komplekse regler og høye marginalskatter.
Norge befinner seg i midten av rangeringen, omtrent på linje med andre nordiske land. Skattesystemet vurderes som relativt stabilt og forutsigbart, men med høy grad av kompleksitet og høye marginalsatser sammenlignet med landene som scorer best. Indeksen peker særlig på at eiendomsskatt og formuesbeskatning trekker ned, mens effektiv håndhevelse og digital rapportering bidrar positivt.
Hovedtrender i 2025-rapporten
Rapporten viser at land med enkle og brede skattegrunnlag, kombinert med moderate satser og få unntak, i gjennomsnitt scorer høyest. En økende tendens er at flere land flytter beskatning bort fra kapital og investeringer og over mot forbruk og eiendom. Samtidig fremheves betydningen av stabile rammebetingelser og transparente regler som sentrale faktorer for investeringsvilje og økonomisk vekst.
OECD-landene i endring
Flere land har de siste årene gjort justeringer i sine skattesystemer som følge av digitalisering og økt internasjonal mobilitet. Blant annet viser rapporten at land med effektiv elektronisk skatteinnkreving og automatisert rapportering har oppnådd høyere rangeringer. Det legges også vekt på hvordan land håndterer grensekryssende beskatning, som i økende grad er gjenstand for internasjonal harmonisering gjennom OECD-initiativene om minimumsbeskatning og globalt rammeverk for multinasjonale selskaper.
Et verktøy for sammenligning, ikke en fasit
Tax Foundation understreker at indeksen ikke vurderer hvor mye et land bør skattlegge, eller hvilke offentlige tjenester som leveres i retur. Rangeringen må derfor forstås som et mål på struktur og effektivitet – ikke på nivået av omfordeling eller velferd. Indeksen brukes i økende grad som et sammenligningsverktøy for beslutningstakere, økonomer og næringslivsaktører som ønsker å forstå hvordan ulike skattesystemer påvirker rammevilkår for bedrifter.
Et speilbilde av kompleksitet og stabilitet
For norske virksomheter gir årets rapport et bilde av et system som kombinerer høy stabilitet med høy kompleksitet. Det er få brå skatteendringer, men mange særordninger og detaljerte regler. Hvordan dette påvirker konkurranseevnen for norske bedrifter, vil avhenge av utviklingen i våre naboland og internasjonale skatteforhandlinger de kommende årene.