De siste skattetallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) gir et interessant bilde av norsk økonomi så langt i 2025. Tallene, som er oppdatert til og med juni for petroleumsskattene og mai for øvrige skatter, viser at Norge fremdeles har et solid og voksende skattegrunnlag – men at inntektene fra olje og gass fortsetter å falle betydelig.
Stabilitet i skatteinngangen utenom petroleum
Totale skatteinntekter utenom petroleum utgjorde 614 milliarder kroner per mai 2025, opp fra 609 milliarder på samme tid i fjor. Økningen er moderat – i underkant av én prosent – men indikerer samtidig at inntektene fra arbeidsinntekt, formue, utbytte og selskapsbeskatning holder seg stabile i en tid preget av økonomisk usikkerhet og økende offentlig forbruk. Med andre ord har det norske skattesystemet klart å opprettholde bærekraftige inntektsstrømmer fra den ordinære økonomien.
Kommunene styrker sin posisjon
En av de mest markante utviklingene i årets skattetall er veksten i inntektene til kommunesektoren. Der kommunene samlet mottok 124 milliarder kroner i skatteinntekter per mai 2024, har tallet i år økt til hele 134 milliarder. Dette tilsvarer en vekst på rundt åtte prosent. Det kan tyde på en kombinasjon av høyere sysselsetting, lønnsvekst og justeringer i inntektsfordelingen mellom stat og kommune, og gir samtidig økt økonomisk handlingsrom lokalt – noe som er viktig for drift av skole, helse og andre primæroppgaver.
Statens skatteandel avtar noe
Samtidig viser skatterekneskapen at statens ordinære skatteinntekter har falt fra 269 milliarder til 258 milliarder kroner i samme periode. Nedgangen utgjør fire prosent, og kan delvis forklares av økte kommunale andeler samt justerte skatteinnbetalinger til folketrygden. Statens proveny fra selskapsbeskatning, trinnskatt og andre inntektskilder utenom petroleum ser ut til å ha stabilisert seg, men ikke økt i takt med kostnadene. Dette kan i lengden legge press på budsjettene og øke behovet for effektivisering.
Folketrygden vokser jevnt
Innbetalingene til folketrygden fortsetter å øke, og har nå passert 221 milliarder kroner per mai – opp fra 215 milliarder året før. Det er særlig arbeidsgiveravgift og trygdeavgift fra ansatte som driver veksten. Tall fra SSB viser at lønnsgrunnlaget har økt med nesten seks prosent, mens arbeidsgiveravgiften har steget med 4,4 prosent. Dette indikerer et sunt og aktivt arbeidsmarked, og samtidig et grunnlag for videre opptrapping av trygdeytelser – men det innebærer også økte kostnader for næringslivet.
Kraftig fall i petroleumsskattene
Det mest markante fallet i skatterekneskapen kommer fra oljesektoren. Skatt på petroleum utgjorde hele 255 milliarder kroner i mai 2023, men har falt til 140 milliarder i år. Per juni ligger tallet riktignok noe høyere – 208 milliarder – men utviklingen peker likevel klart nedover. Dette henger sammen med lavere olje- og gasspriser samt en nedgang i produksjonen. Etter rekordnivåene i 2022 og 2023, hvor energiprisene steg kraftig som følge av geopolitisk uro, er nå inntektene fra oljevirksomhet tilbake på mer moderate nivåer. Det minner oss om hvor konjunkturutsatt petroleumssektoren er, og hvor viktig det er for staten å bygge inntektsgrunnlag også utenfor sokkelen.
Et skifte i økonomisk tyngde
Når petroleumsskattene faller, mens ordinære skatteinntekter holder seg stabile, ser vi konturene av et strukturelt skifte. Det er husholdningenes arbeid, privat næringsliv og lokal offentlig sektor som nå bærer en stadig større andel av skattebyrden. Dette kan tolkes positivt – som et tegn på omstilling – men det forutsetter også at statens økonomiske struktur tilpasses realitetene. Den gamle oljeøkonomien kan ikke lenger alene finansiere fremtidens velferdsstat.
Fremtidsutsikter og mulige utfordringer
Neste publisering fra SSB er ventet 21. juli, og vil vise den fullstendige utviklingen til og med juni. Det blir særlig viktig å følge med på tre nøkkelpunkter: for det første, om staten klarer å bremse fallet i sine skatteinntekter; for det andre, om kommunenes sterke vekst vedvarer; og for det tredje, hvordan petroleumsinntektene utvikler seg utover høsten – ettersom disse fortsatt spiller en betydelig rolle i det samlede skatteregnskapet.
