Sentralbankenes gullkjøp skjøt fart i andre kvartal, og Polen har etablert seg som årets klart største kjøper. Mens Kina bygger beholdningen for 21. måned på rad, nærmer den polske sentralbanken seg et uttalt mål om 700 tonn gull.
Verdens sentralbanker vender seg igjen mot et av historiens eldste verdilagre. Etter en svakere begynnelse på året kjøpte sentralbanker og andre offentlige institusjoner netto 289 tonn gull i andre kvartal 2026.
Det var mer enn fem ganger så mye som i første kvartal og det høyeste registrerte kjøpsvolumet for et andre kvartal. Beregninger fra Deutsche Bank anslår verdien av kjøpene til rekordhøye 45 milliarder dollar.
Kjøpene fortsatte i juli. De rapporterte nettokjøpene endte da på 23 tonn, med Kina og Polen som de klart største aktørene. Kina kjøpte 20 tonn, mens Polen la ytterligere åtte tonn til en allerede raskt voksende gullbeholdning.
Bak utviklingen ligger en mer urolig verdensøkonomi, økende statsgjeld, geopolitisk rivalisering og et ønske om å redusere avhengigheten av dollar og utenlandske statsobligasjoner. Gull gir ingen renteinntekter, men har én egenskap som stadig flere reserveforvaltere verdsetter: Det er ikke en fordring på noen annen stat, sentralbank eller finansinstitusjon.
Polen er årets største kjøper
Det er ikke Kina, India eller Russland som har kjøpt mest gull så langt i 2026. Den posisjonen innehas av Polen.
Den polske sentralbanken kjøpte 51 tonn i andre kvartal og ytterligere åtte tonn i juli. Ved utgangen av juli hadde banken kjøpt 90 tonn siden årsskiftet og økt den samlede beholdningen til omkring 640 tonn.
Gullet utgjør nå anslagsvis 28 prosent av Polens samlede reserver. Målet er å øke beholdningen til 700 tonn, noe som vil plassere landet blant verdens ti største nasjonale gullbesittere.
Polens gullpolitikk skiller seg ikke bare ut på grunn av volumet. Kjøpene foregår også i et land som ligger nær krigen i Ukraina, grenser til Russland gjennom Kaliningrad og har gjort nasjonal sikkerhet til en overordnet politisk prioritet.
For Polen er gull derfor mer enn en investering. Det er en del av landets finansielle beredskap.
Fysiske gullreserver kan ikke fryses gjennom sanksjoner på samme måte som bankinnskudd eller verdipapirer som oppbevares i et annet lands finansielle system. De kan omsettes internasjonalt, brukes som sikkerhet og opprettholde verdi gjennom perioder med valuta- og tillitskriser.
En reserve uten motpartsrisiko
Sentralbankenes valutareserver består normalt av statsobligasjoner, bankinnskudd, valuta og andre likvide finansielle eiendeler. Slike plasseringer kan gi løpende avkastning, men innebærer samtidig at reserveeieren har en fordring på en annen aktør.
Gull fungerer annerledes. En gullbarre er ikke en annens gjeld. Den er ikke avhengig av at en stat betaler renter eller innfrir en obligasjon, og den kan ikke skapes gjennom et pengepolitisk vedtak.
Dette har fått større betydning etter at russiske valutareserver ble frosset som følge av invasjonen av Ukraina. Tiltakene demonstrerte hvor raskt finansielle reserver kan bli en del av en geopolitisk konflikt.
Det betyr ikke at sentralbankene forlater dollar eller statsobligasjoner. Disse markedene er langt større og mer likvide enn gullmarkedet. Utviklingen viser likevel at flere land ønsker å spre risikoen og eie en større del av reservene i en form som ikke er direkte avhengig av andre lands politiske beslutninger.
De rapporterte kjøpene gjennom årets syv første måneder var omkring 130 tonn. Tallene omfatter imidlertid ikke all aktivitet, ettersom enkelte sentralbanker rapporterer kjøpene med forsinkelse eller lar være å offentliggjøre dem.
Kina kjøper for 21. måned på rad
Polen er den største kjøperen i år, men Kina sitter på en langt større samlet beholdning.
Den kinesiske sentralbanken kjøpte 20 tonn i juli. Det var den 21. måneden på rad med rapporterte kjøp. Kina hadde dermed økt beholdningen med 60 tonn siden årsskiftet og satt ved utgangen av juli med omkring 2.366 tonn.
Likevel utgjør gull bare rundt åtte prosent av Kinas samlede reserver. Det gir landet betydelig rom til å fortsette oppbyggingen dersom myndighetene ønsker en større andel av reserveformuen plassert utenfor dollarbaserte verdipapirer.
Kjøpene inngår i en langsiktig kinesisk strategi for å gjøre landets finansielle stilling mindre avhengig av USA. Kina er fortsatt en stor eier av amerikanske statsobligasjoner, men har over tid redusert eksponeringen samtidig som gullbeholdningen er bygget opp.
De månedlige kjøpene er relativt beskjedne sammenlignet med størrelsen på Kinas økonomi og valutareserver. At kjøpene fortsetter måned etter måned, viser likevel at dette ikke bare er en kortsiktig reaksjon på svingninger i gullprisen.
Flere land bygger reserver
Polen og Kina er de tydeligste kjøperne, men de står ikke alene. Usbekistan hadde kjøpt 40 tonn siden årsskiftet ved utgangen av juli, mens Kasakhstan hadde lagt til 29 tonn.
Den tsjekkiske sentralbanken kjøpte ytterligere to tonn i juli. Det var bankens 41. måned på rad som nettokjøper. Tsjekkias samlede beholdning var dermed kommet opp i 84 tonn, tilsvarende rundt seks prosent av landets reserver.
Malaysia og Bolivia har også begynt å bygge opp sine beholdninger. Begge kjøpte ett tonn i juli og regnes som relativt nye aktører i det internasjonale markedet for sentralbankgull.
Sør-Koreas sentralbank har samtidig varslet sin første gullplassering på 13 år. Investeringen er anslått til omkring 250 millioner dollar og skal i første omgang skje gjennom gullbaserte børsfond. Banken har også signalisert at den vil kjøpe gull som er raffinert i Sør-Korea.
Ifølge World Gold Councils sentralbankundersøkelse forventer 89 prosent av de spurte reserveforvalterne at verdens samlede gullreserver vil øke det kommende året. Rekordhøye 45 prosent regner med å øke sin egen beholdning.
Ikke alle sentralbankene kjøper
Selv om hovedtrenden peker mot økte gullreserver, er ikke utviklingen entydig.
Russland solgte seks tonn i juli og hadde redusert beholdningen med til sammen 50 tonn siden årsskiftet. Landet satt likevel fortsatt med omkring 2.277 tonn og var dermed blant verdens største gullbesittere.
Tyrkia hadde solgt 85 tonn gjennom årets syv første måneder, mens Usbekistan solgte ett tonn i juli etter omfattende kjøp tidligere i året.
Slike salg kan skyldes behov for likviditet, forsøk på å stabilisere nasjonal valuta eller ønsket om å realisere gevinster etter kraftig prisoppgang. Sentralbankene kjøper derfor ikke gull etter én felles plan. Behovene varierer med landenes økonomiske stilling, valutapolitikk og sikkerhetspolitiske situasjon.
Likevel er den langsiktige retningen tydelig. Sentralbankene har vært betydelige nettokjøpere av gull gjennom flere år, og kjøpene har beveget seg fra å være et randfenomen til å bli en viktig drivkraft i markedet.
Polen kjøper uavhengighet
Polens omfattende kjøp kan vanskelig forstås uten landets historie og geografi. Landet har gjentatte ganger opplevd krig, okkupasjon, grensendringer og tap av politisk selvstendighet.
For en stat med slike erfaringer har fysisk kontroll over deler av nasjonalformuen en verdi som ikke fullt ut lar seg uttrykke i en ordinær beregning av årlig avkastning.
Omkring 100 tonn av Polens gull skal oppbevares i hjemlandet, mens resten i hovedsak er plassert i internasjonale finanssentra som London og New York. Fordelingen gir en kombinasjon av nasjonal kontroll og tilgang til de største markedene for omsetning av gull.
Målet om 700 tonn er derfor både økonomisk og strategisk. Den polske sentralbanken bygger ikke bare en investeringsportefølje. Den bygger en reserve som myndighetene mener kan gi tillit og handlefrihet dersom det internasjonale finanssystemet rammes av en alvorlig krise.
Det innebærer også en kostnad. Gull betaler verken renter eller utbytte, og kapitalen kunne alternativt vært plassert i rentebærende verdipapirer. Verdien av gull kan dessuten svinge kraftig på kort sikt. Polen har likevel konkludert med at den strategiske verdien veier tyngre enn den tapte løpende avkastningen.
Gullrushet forteller om en ny tid
Sentralbankenes fornyede interesse for gull sier noe vesentlig om hvordan verdensøkonomien er i endring.
I flere tiår kunne reserveforvaltere i stor grad legge til grunn at statsobligasjoner fra de største vestlige økonomiene var sikre, likvide og politisk ukompliserte. I dag vurderes geopolitisk risiko, sanksjonsfare, voksende statsgjeld og konsentrasjonen rundt dollaren langt mer eksplisitt.
Gull kan ikke erstatte dollar, euro eller de store internasjonale obligasjonsmarkedene. Det globale finanssystemet trenger likvide valutaer og verdipapirer for å fungere. Gull fungerer snarere som et supplement og en forsikring mot at de etablerte markedene ikke fungerer som forventet.
Polen har gått lengst blant årets kjøpere. Landet har kjøpt 90 tonn på syv måneder og nærmer seg raskt målet om 700 tonn. Samtidig fortsetter Kina sin metodiske oppbygging, mens flere mindre sentralbanker følger etter.