Når Senterpartiet samles til landsmøte i Haugesund fra 27. til 30. mars, står næringslivspolitikk – og særlig små og mellomstore bedrifter (SMB) – høyt på agendaen. Med stortingsvalget i september 2025 i sikte, jobber partiet for å finslipe et program som skal appellere til distriktsvelgere og næringsdrivende som føler seg oversett i en tid dominert av internasjonale giganter og sentralisering.
Forslagene som nå ligger til behandling, signaliserer et parti som vil ta grep for å styrke lokal verdiskaping, men spørsmålet er om de klarer å balansere ambisjonene med økonomisk realisme.
Programkomiteen, ledet av nestleder Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim, la frem sitt førsteutkast til partiets prinsipp- og handlingsprogram for 2025–2029 allerede i september i fjor. Etter en høringsrunde med frist 14. februar ble det endelige forslaget publisert i januar. Blant de mest fremtredende punktene for næringslivet er en målrettet satsing på SMB-sektoren, som Senterpartiet omtaler som «grunnbjelken i norsk verdiskaping».
Redusere formueskatten for SMB
Et av de mest konkrete forslagene er å redusere formueskatten for lokale eiere av små og mellomstore bedrifter. «Dette handler om å gi folk som skaper arbeidsplasser i distriktene mulighet til å reinvestere i egen virksomhet, ikke sende pengene til Oslo eller utlandet,» sa Tvinnereim da utkastet ble presentert. Forslaget er en videreføring av partiets løfte om å dempe skattebyrden for dem som driver næring utenfor pressområdene – et løfte som også har støtte i grasrota.
I tillegg vil partiet styrke distriktsbasert næringsliv gjennom økte bevilgninger til infrastruktur som vei og bredbånd, samt regionale støtteordninger. I statsbudsjettet for 2025, som fortsatt er under behandling, foreslår regjeringen 1,5 milliarder kroner til regional- og distriktspolitiske tilskudd – et tall Senterpartiet trolig vil løfte frem som et bevis på at de leverer.
Styrke samarbeid mellom skoler og SMB
SMB-sektoren er også i søkelyset når det gjelder kompetanse. Senterpartiet foreslår å styrke samarbeidet mellom skoler og småbedrifter for å sikre lærlingplasser, særlig i bransjer som bygg og anlegg. Et krav om lærlinger i offentlige anbud trekkes frem som et tiltak som kan gi mindre aktører en konkurransefordel. Samtidig lover partiet å forenkle byråkratiet – et kjent smertepunkt for småbedrifter som ofte mangler ressurser til å navigere offentlige skjemaer og reguleringer.
Forenkling
«Vi må kutte i papirmølla og la folk bruke tiden på å drive bedrift, ikke fylle ut skjemaer,» sier Sigbjørn Gjelsvik, tidligere næringsminister og medlem av programkomiteen. Detaljene i hvordan dette skal gjennomføres, er imidlertid fortsatt vage, og kritikere i opposisjonen peker på at lignende løfter har strandet før.
Senterpartiets jordbrukspolitikk er tett vevd inn i SMB-satsingen. Mange gårdsbruk og matrelaterte virksomheter faller inn under kategorien små og mellomstore bedrifter, og partiet foreslår en økt bevilgning til jordbruksavtalen på 2,1 milliarder kroner i 2025. Dette skal gi full kostnadsdekning og økte inntekter for bønder, samtidig som tiltak som skattelette for unge bønder og økt engangsstønad ved fødsel indirekte styrker næringen.
Nasjonal sikkerhet
«Matproduksjon er ikke bare en distriktssak, det er en nasjonal sikkerhetssak,» understreker Tvinnereim. Men forslaget møter motbør fra dem som mener det sementerer en subsidiebasert økonomi fremfor å fremme innovasjon og konkurransekraft.
Med Trump-dominansen i nyhetsbildet og en valgkamp som allerede har begynt å ta form, må Senterpartiet bevise at de kan løfte blikket fra distriktspolitikken og samtidig adressere nasjonale utfordringer. SMB-fokuset er en styrke i partiets kjerneområder, men analytikere spør om det er nok til å vinne tilbake velgere som har vendt seg til Høyre eller Arbeiderpartiet.
På landsmøtet i Haugesund vil delegatene finpusse programmet, og sentralstyrets innstilling, som legges frem i morgen, vil gi en pekepinn på hvor slagkraftig Senterpartiets næringspolitikk blir. For småbedriftseiere landet rundt er det ikke bare ordene som teller, men om løftene holder når budsjettene skal salderes og stemmene telles opp i september.
