Av Advokat Silja Dagenborg, Advokatfirmaet Varder AS
Skattekontoret snur i spørsmål om tidspunkt for inntektsføring av klippe- eller gavekort.
Nesten to år etter regelverksendringene, og etter flere forsøk på få avklaringer både fra Skattedirektoratet, Finansdepartementet og skatteetaten, har skattekontoret snudd i spørsmålet om mva-behandling av gave- og klippekort.
Virksomhetene dette gjelder må rette skattemeldingen for 2019 før 31.12.2022.
Lovendring
Problemstillingen kom opp i forbindelse med at 5 000 nye bedrifter ble MVA-pliktige ved innføring av MVA på alternative helsetjenester/kosmetiske tjenester 1. januar 2021. Svært mange av disse aktørene var på dette tidspunktet preget av pandemien, der nedstenginger og coronafrykt hadde satt en effektiv stopper for leveranse av deres tjenester.
Virksomhetene ble oppfordret til å selge gavekort/klippekort for å bedre likviditeten i denne perioden. Dette medførte at bedriftene hadde uvanlig mange ubrukte gave- og klippekort når regelendringen trådte i kraft januar 2021.
For en av SMB Norges medlemmer betydde regelendringen en ekstra moms-regning på 320 000 kroner for gavekort solgt forut for 1. januar 2021.
Bakgrunn: Massør solgte klippekort da de ikke fikk holde åpent – nå får de momssmell
Inntektsføring av gavekort skal etter opptjeningsprinsippet i regnskapsloven inntektsføres når gavekortet brukes. For bedriftene som ble rammet av lovendringen betydde det at gavekort solgt under pandemien (uten mva) måtte tillegges utgående merverdiavgift på 25 % ved bruk av klippe- eller gavekortet.
Skriftlig forespørsel til finansministeren
Spørsmålet ble forsøkt reist for Finansministeren – via stortingsrepresentant Hans Andreas Limi fra Fremskrittspartiet.
Daværende finansminister, Jan Tore Sanner, viste liten forståelse for at virksomhetene nå fikk en ekstra moms-regning som følge av lovendringen.
Les spørsmålet her: Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren
Finansministeren viste til en særregel i merverdiavgiftsloven § 22-1 annet ledd, som hjemler selgers rett til å kreve ytterligere betaling (mva) på tjenesten til allerede kjøpte og betalte klippe- og gavekort, ved bruk etter lovendringen.
En slik løsning bryter med avtalerettslige prinsipper, og er etter bedriftenes synspunkt ikke mulig å gjennomføre i praksis.
Etter avtaleretten vil en leverandør ikke kunne endre prisen for en forhåndskjøpt vare, selv om den skal leveres senere. Avtaletidspunktet vil være utgangspunkt for beregning av pris. Leverandøren vil etter avtalen er inngått ha risikoen dersom varen eller tjenesten stiger i pris.
Dersom eksempelvis en massør har solgt et klippekort på ti massasjer vil det være nærmest umulig å pålegge kunden å betale ekstra ved bruk av klippekortet. Dette vil være i strid med avtaleretten. I tillegg har disse aktørene en svært begrenset kundekrets, og er avhengig av beholde sine kunder for å kunne drive næringsvirksomheten videre.
Den sære bestemmelsen i mva-loven, som ut fra et lex specialis-prinsipp har forrang foran de generelle bestemmelsene i avtaleretten, er likevel ikke mulig å påberope seg i praksis da den strider mot den alminnelige oppfatningen av en gyldig avtale.
I praksis har svært mange behandlere i påvente av en avklaring fra skattemyndighetene beregnet merverdiavgift, men betalt denne fra egen lomme.
Finansministeren viste også til høringsuttalelsene (Prop. 1 LS (2020-2021) Skatter, avgifter og toll 2021 kapittel 9.2.3 og 9.3.4.), og anførte at næringene derfor hadde hatt tid til å tilpasse virksomheten på merverdiavgiftsplikt.
Dette medfører ikke riktighet, høringsrunden foregikk i all hast sommeren 2020, altså etter disse aktørene hadde solgt tusenvis av gavekort i en nedstengt periode. Loven fikk på denne måten tilbakevirkende kraft på allerede solgte gavekort, og det var ikke mulig for virksomhetene å tilpasse seg situasjonen før lovendringen trådte i kraft bare et halvt år etter.
Skriftlig forespørsel til Skattekontoret
På vegene av SMB Norge og Norges Massasjeforbund ble det sendt inn en skriftlig forespørsel til skattemyndighetene for å få avklart om gave- klippekortene kunne inntektsføres på salgstidspunktet, slik at disse virksomhetene kunne unngå den ekstra moms-regningen.
Det ble i denne forbindelse vist til hovedregelen i henhold til EUs direktiv er at ved salg av såkalte «single-purpose vouchere» anses omsetningen å ha skjedd på tidspunktet gavekortet selges, mens ved salg av «multi-purpose vouchere» så skjer salget på det tidspunktet gavekortet innløses.
Skattekontoret besvarte henvendelsen, og hevdet at behandlerne måtte beregne merverdiavgift ved bruk av gave- og klippekort der tjenesten ble levert etter 1. januar 2021.
SMB Norge mente at dette var i strid med overnevnte regler, og tok en omkamp med skattekontoret. Etter at saken hadde vært til behandling i nesten et år, og endringsfristen for 2019 er i ferd med å gå ut, ba vi igjen om at saken måtte prioriteres. Tidlig i desember fikk vi melding om at saken som hadde ligget til behandling i SKD i over et halvt år, nå var sendt tilbake til skattekontoret.
Den 12.12.2022 kom tilsvaret fra skattekontoret, nesten 2 år etter regelendringene trådte i kraft, der de går tilbake på tidligere uttalelser, og nå åpner for at salg av klippekort/gavekort på bestemte varer/tjenester der både avgiftssats og avgiftssubjekt er kjent, kan behandles som “single-purpose voucher”, slik det er omtalt i avgiftshåndboken. Dette innebærer at salg av eksempelvis klippekort som kun kan benyttes på en bestemt vare eller tjeneste på et bestemt sted, eksempelvis et klippekort på ti massasjetimer på klinikk X, vil anses for å være levert når klippekortet utstedes. Disse klippekortene skal da avgiftsberegnes på utstedelsestidspunktet med den mva-behandlingen som var gjeldende på salgstidspunktet.
Fortsatt uavklarte spørsmål
Salg av gavekort som kan benyttes på ulike varer og tjenester med ulik avgiftssats, eller salg av gavekort som kan benyttes hos ulike aktører med ulik avgiftssats, skal avgiftsberegnes når gavekortet innløses. MVA-håndboken ekskluderer også gave- og klippekort med ukjent leveringssted, uten at vi helt kan se gode grunner for å unnta slike «vouhers» der avgiftsbeløpet er kjent ved utstedelsen. Dette innebærer at enkelte aktører ikke får benyttet seg av reglene over, og at det fortsatt avventes konkrete avklaringer i en rekke saker.
Svært kort frist
SKD og skattekontorets lange saksbehandling har allerede fratatt virksomhetene mulighet til å foreta egenretting av skattemeldingen for 2018. For 2019 går fristen for endring ut 31.12.2022. Virksomhetene har derfor ekstremt kort tid på å rette disse sakene. Hvordan endringene skal rapporteres beror på den konkrete virksomheten som er drevet. Det vil uansett være hensiktsmessig å levere et forklarende vedlegg ved eventuell korrigering av Skattemelding.
Må virksomheten rette?
Avklaringen åpner for nye uavklarte spørsmål.
Får denne avklaringen betydning for alle som selger gave- og klippekort? Må utsteder ved salg gjøre en konkret vurdering av hvordan gave- og klippekortet kan anvendes? Hvordan blir den etterfølgende behandlingen av ubrukte gave- og klippekort i de to tilfellene? Må virksomheter som har benyttet feil regelsett endre? Og hvordan skal virksomhetene rent praktisk skille mellom ulike gavekort/hvilke det er sendt inn rettemelding for og hvilke som referer seg til lenger tilbake tid?
Salg av gavekort som kan benyttes på ulike varer og tjenester med ulik avgiftssats, eller salg av gavekort som kan benyttes hos ulike aktører med ulik avgiftssats, skal avgiftsberegnes når gavekortet innløses. MVA-håndboken ekskluderer også gave- og klippekort med ukjent leveringssted, uten at vi helt kan se gode grunner for å unnta slike «vouhers» der avgiftsbeløpet er kjent ved utstedelsen. Dette innebærer at enkelte aktører ikke får benyttet seg av reglene over, og at det fortsatt avventes konkrete avklaringer i flere saker.
Alle disse spørsmålene bare understreker at lovendringen kan ha skjedd litt vel fort. Konsekvensutredningen har heller ikke vært tilfredsstillende, med den følge at overgangsregler ikke er på plass. At skattekontoret og SKD ikke prioriterer å avklare spørsmål som gjelder minst 5000 bedrifter, er for oss vanskelig å forstå. At loven får tilbakevirkende kraft på allerede gjennomførte salg før høringsrunden, strider mot god forvaltningspraksis og er lite næringsvennlig. Det samme gjelder urimelige forskjeller mellom;
- salg av gavekort i en bedrift der ti massører jobber = ingen avgiftsplikt på salg av gavekort før 2021
- salg av gavekort i en bedrift der ni massører og en fysioterapeut jobber som massører = full avgiftsplikt på alle gavekort solgt før 2021
Vi kan garantere at siste ord ikke er sagt!
