Riksrevisjonens ferske rapport til Stortinget gir et iskaldt varsel om at norsk offentlig økonomi er på vei inn i en farlig ubalanse. Til tross for rekordinntekter og et historisk høyt oljefond, peker revisjonen på økende utgifter, svekket kontroll og en forvaltning som mister disiplin i omgang med fellesskapets midler. For næringslivet betyr dette at staten ikke lenger har råd til sin egen vekst – og at presset på skatter, avgifter og tilskudd vil øke.
Et system som mister budsjettbalansen
Riksrevisjonen slår fast at statens utgifter vokser langt raskere enn inntektene. I faste 2024-kroner har utgiftene økt med rundt 800 milliarder kroner siden 2001, mens inntektene har økt med 480 milliarder. Gapet er blitt strukturelt: I 2024 brukte staten 332 milliarder kroner mer enn den tok inn, og en stadig større andel av underskuddet dekkes av oljefondet. Over én femdel av statsbudsjettet ble finansiert med fondsmidler i fjor. Riksrevisjonen advarer om at et verdifall i fondet på 10 prosent vil tvinge fram kutt på opptil 60 milliarder kroner.
Dette er ikke en kortsiktig ubalanse. Det er et varsel om at det norske statsapparatet har vokst inn i et forbruksmønster som ikke kan opprettholdes når oljeinntektene flater ut og eldrebølgen skyller inn.
Uhjemlede merutgifter for nær én milliard
Bak tallene ligger også en svakere budsjettkultur. I 2024 brukte 14 departementer og organer til sammen over 960 millioner kroner uten Stortingets godkjenning. Disse uhjemlede merutgiftene er brudd på bevilgningsreglementet og innebærer at staten faktisk har brukt penger uten demokratisk fullmakt.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og familiedepartementet står for de største overskridelsene, mens flere departementer har brukt lønnsmidler til andre formål. Dette er grunnlovsstridig praksis som uthuler Stortingets kontrollfunksjon og sender et uheldig signal til næringslivet: Staten forventer disiplin fra private aktører, men viser den ikke selv.
Svikt i kontrollen med egne milliarder
Riksrevisjonen konkluderer med at 10 av 230 statlige regnskaper inneholder vesentlige feil og mangler. Nav skiller seg ut som et varsko: Revisjonen kan ikke bekrefte utbetalinger på 475 milliarder kroner, fordi internkontrollen i datasystemene for alderspensjon, uføretrygd og foreldrepenger er for svak. Når et velferdsbyråkrati forvalter en halv billion kroner uten full sporbarhet, er tilliten til systemet i spill.
Også Skatteetaten får kritikk for manglende kontroll med merverdiavgift. Riksrevisjonen peker på et dramatisk fall i antallet kontroller og manglende evne til å avdekke økonomisk kriminalitet. Staten mister altså penger i begge ender – først gjennom slapp utgiftskontroll, deretter gjennom svak inntektsforvaltning.
Ubalanse som truer fremtidens handlingsrom
Riksrevisjonen advarer mot at de økonomiske utfordringene ikke lenger kan løses ved å bruke mer av oljefondet. Handlingsregelen er allerede presset til det ytterste. Etter 2030 vil utgiftene til pensjoner, helse og omsorg stige raskere enn inntektene fra skatt og olje, og staten må finne sju milliarder kroner ekstra hvert år bare for å opprettholde dagens nivå.
For små og mellomstore bedrifter er dette dårlig nytt. En stadig større offentlig sektor finansiert gjennom skattepress og fondspenger betyr mindre rom for vekst, investeringer og innovasjon. Når staten lever over evne, må noen andre betale regningen – og det blir som vanlig de som skaper verdiene.
En kultur for å bruke, ikke forvalte
Helhetsbildet er alvorlig: Staten fører korrekte tall på papiret, men mangler kontroll i praksis. Budsjettoverskridelser, svak internkontroll og manglende disiplin i innkrevingen av skatter tegner et bilde av et system som har mistet respekt for grensene. Riksrevisjonens rapport viser at den økonomiske styringen i offentlig sektor står ved et veiskille: Enten gjenreiser man disiplin, eller så går man inn i en spiral av stadig høyere forbruk, svekket tillit og redusert handlingsrom.