DINBEDRIFT MENER
Revidert nasjonalbudsjett 2025 presenteres som et dokument for trygg økonomisk styring. Men når man leser regjeringens omtale av rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter, må man spørre seg: Hvem forsøker de å berolige – markedet eller seg selv?
Blant annet heter det at vi kan vente «stabile rammevilkår for SMBer» som følge av lav prisvekst og sterk kronekurs. Hvordan regjeringen «legger opp til dette» er et åpent spørsmål. Har Stoltenberg nå fått superkrefter og blitt større enn Norges Bank? Ingen politiker i Norge – verken i posisjon eller opposisjon – har de siste to årene hatt kontroll over kronekursen. Å hevde noe annet er ren ønsketenkning, eller i verste fall: et forsøk på å omskrive økonomisk virkelighet med politiske budskap.
Om strømprisene sies det at kutt i elavgiften på 4,4 øre/kWh vil dempe belastningen. Dette mens hele Europa forventer høyere priser til vinteren grunnet lave gasslagre. I praksis vil strømregningen bli like høy som før. Det smaker av politikk laget for pressekonferanser, ikke for bedriftshverdagen.
Men det kanskje mest latterlige utsagnet i hele dokumentet kommer under tittelen «Tiltak for å styrke produktivitet og omstillingsevne». Her nevnes lav produktivitetsvekst som en utfordring – og regjeringen vurderer å endre regelverk som hemmer vekst. Vurderer. Næringslivet lever ikke av vurderinger. De lever av å slippe byrder som binder kapital og folk opp i skjemaer, rapportering og tungvinte krav. Når dette er regjeringens bidrag til å møte produktivitetskrisen, er det ikke rart at veksten uteblir.
For å være rettferdig: Den nye delingsordningen for fornybar kraft til næringsbygg er positiv. Den har riktignok ligget i kortene lenge og er allerede standard i store deler av Europa og USA. Men selv vi må innrømme at en klokke som står stille, har rett to ganger i døgnet.
Resten av budsjettet? Det står til stryk.
