Et rentekutt på 0,25 prosentpoeng gir begrenset økonomisk lettelse for norske boliglånskunder. Eksempler viser at effekten knapt overstiger noen hundrelapper i måneden – selv for store lån. Samtidig er det fortsatt langt igjen til den optimistiske prognosen om en boliglånsrente på 4,6 prosent.
Små kutt – små utslag
Norges Bank senket nylig styringsrenten fra 4,5 til 4,25 prosent, men dette gir marginale utslag for låntakere. Boliglånsrentene ligger fortsatt mellom 5,6 og 5,8 prosent, og skal man ned mot de 4,6 prosentene som enkelte økonomer har nevnt som et mulig lavmål, kreves ytterligere kutt på 0,4–0,6 prosentpoeng – et scenario som flere anser som lite sannsynlig.
Hva betyr et kutt på 0,25 prosentpoeng?
Gjennom konkrete eksempler blir effekten tydelig:
| Lånebeløp | Rente før | Rente etter | Månedlig besparelse |
|---|---|---|---|
| 1 mill. kr | 5,8 % | 5,55 % | ~93 kr |
| 3 mill. kr | 5,8 % | 5,55 % | ~280 kr |
| 5 mill. kr | 5,8 % | 5,55 % | ~467 kr |
For et lån på fem millioner kroner gir kuttet altså under 500 kroner i månedlig innsparing – og det forutsetter at hele rentekuttet overføres til boliglånskundene, noe som ikke alltid skjer umiddelbart.
Ikke grunnlag for store justeringer
Et kutt på 0,25 prosent gir i praksis rom for en kortere ferie eller litt høyere sparing – men innebærer ingen budsjettmessig omveltning. For at kostnadsreduksjonen skal bli merkbar, må renten falle ytterligere. Sammenlignbare historiske eksempler fra Bank of England og Federal Reserve viser samme mønster: moderate innsparinger per måned for mellomstore lån.
4,6 %? En fjern mulighet
Ifølge analyser fra blant annet DNB og Nordea, er det lite trolig at renten faller så langt ned som til 4,6 prosent i nær fremtid. Norges Banks siste kutt er en justering – ikke et signal om kraftig nedgang. Geopolitiske forhold, global inflasjon og sentralbankenes nye «normalnivå» tilsier fortsatt høyere renter over tid.
