Det ble registrert 17 837 nye foretak i tredje kvartal 2026, en økning på 10 prosent fra samme periode i fjor. Innen informasjon og kommunikasjon økte antallet med 65 prosent, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Antallet nye foretak er nå på nivå med under koronapandemien, da mange registrerte eget firma. Sammenlignet med andre kvartal i år økte nyregistreringene samlet med 5 prosent.
Tallene ble publisert av SSB 10. november og omfatter nye foretak utenom offentlig forvaltning og primærnæringene. Statistikken viser også at aksjeselskaper utgjør en større andel av nyregistreringene enn tidligere.
1 888 nye foretak innen informasjon og kommunikasjon
Innen informasjon og kommunikasjon ble det registrert 1 888 nye foretak i tredje kvartal. Det er det høyeste antallet SSB har målt. Årsveksten på 65 prosent følger etter en vekst på 97 prosent i andre kvartal. SSB understreker at sammenligningsgrunnlaget var forskjellig: Veksten i andre kvartal kom fra et særlig lavt nivå året før, mens økningen i tredje kvartal kom fra et allerede høyt nivå.
Fra årsskiftet har SSB tatt i bruk en ny næringsstandard. Den tidligere næringen informasjon og kommunikasjon er her delt i to. Den ene omfatter IKT-tjenester som programmering, infrastruktur og telekommunikasjon. Den andre omfatter utgivelse, kringkasting, innholdsproduksjon og distribusjonsvirksomhet.
IKT-tjenester passerte bygg og varehandel
Det ble registrert 1 530 nye foretak innen IKT-tjenester i tredje kvartal. Det var 20 prosent flere enn i kvartalet før, mot en samlet økning på 5 prosent for alle nyregistreringer. IKT-tjenester hadde dermed flere nyetableringer enn både bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel. Næringen var den nest største målt i antall nye foretak.
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting var fortsatt størst, med 2 129 nyetableringer. Innen de øvrige delene av den tidligere næringen informasjon og kommunikasjon økte antallet nye foretak med 36 prosent fra andre til tredje kvartal. IKT-tjenester sto likevel for rundt 80 prosent av nyetableringene innen den tidligere næringsgruppen.
Flere nyetableringer i industri og varehandel
Industrien hadde 28 prosent flere nyetableringer enn i tredje kvartal i fjor. I varehandelen var økningen 23 prosent. Begge næringene kom fra relativt lave nivåer året før, ifølge SSB. I bygge- og anleggsvirksomhet var antallet nye foretak tilnærmet uendret. Etableringsnivået var dermed fortsatt svært lavt.
SSB beskriver også etableringstakten innen bergverksdrift og utvinning, kraftforsyning samt vann, avløp og renovasjon som særlig lav. Disse næringene har få nyetableringer, og utviklingen har i hovedsak vært nedadgående de siste årene.
Nær halvparten valgte aksjeselskap
Nær 47 prosent av de nye foretakene var aksjeselskaper. Det er den høyeste andelen SSB har registrert i et tredje kvartal. Enkeltpersonforetak utgjorde vel 52 prosent, mens resten hadde andre organisasjonsformer. Gruppeleder Stein Bakke i SSB peker på at flere velger aksjeselskap fremfor enkeltpersonforetak. Han beskriver dette som en trend som også har vært vanlig i urolige tider, fordi selskapsformen reduserer risikoen for eieren.
Oslo hadde flest nyetableringer, mens Finnmark hadde den største veksten. Antallet økte i nesten alle fylker. I Trøndelag var det tilnærmet uendret.
Usikkerhet om næringsfordelingen
SSB understreker at fordelingen mellom næringene må tolkes med varsomhet. I tredje kvartal manglet 19 prosent av de nye foretakene registrert næring. Antallet nyregistreringer med ukjent næring falt med 9 prosent fra samme kvartal i fjor. Samtidig økte antallet med kjent næring med 15 prosent.
Bedre registrering kan derfor forklare noe av veksten i de enkelte næringene. Etterslepet i næringsregistreringen har vært stort siden pandemien startet i 2020.