Ifølge Dagens Næringsliv sier Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt at beslutningen om å fjerne formuesskatten i 2007 var riktig. Han peker på at kapitalflukt og manglende investeringsvilje svekket svensk næringsliv før skatten ble fjernet – og at resultatet etterpå ble en betydelig økning i kapitaltilførsel og aksjeinvesteringer.
Reinfeldt, som ledet Moderaterna fra 2003 til 2015 og var statsminister i perioden 2006–2014, deltok onsdag på konferansen «Vestland på Børs» i Bergen sammen med DNB-sjef Kjerstin Braathen og tidligere næringsminister Monica Mæland. Der ble han utfordret på parallellene til dagens norske debatt om formuesskatten.
– Vi hadde en situasjon i Sverige der eiere av store bedrifter enten forlot landet eller truet med å gjøre det. Mange flyttet også kapital ut av aksjemarkedet for å skjule den. Da vi fjernet formuesskatten, fikk vi en enorm tilstrømming av kapital, sier Reinfeldt til DN.
Reinfeldt mener Sverige i dag fremstår som et mer konkurransedyktig skatte- og næringslivsregime enn Norge. Han påpeker samtidig at diskusjonen om ytterligere kutt i selskapsbeskatningen er tilbakevendende i svensk politikk.
– Flere norske milliardærer har flyttet til Sveits de siste årene. Vi så det samme i Sverige før 2007. Mange svenske eiere flyttet nettopp dit. Etter fjerningen av formuesskatten har flere returnert, forteller Reinfeldt, som i dag arbeider innen kommunikasjons- og rådgivningsbransjen.
Kapital og gründermiljøer
Reinfeldt trekker også frem rollen til risikokapital og private investorer som en nøkkelfaktor i Sveriges næringslivssuksess.
Selv om mange økonomer og næringslivsledere peker på fjerningen av formuesskatten som en positiv reform, ble ikke resultatet så synlig som det kunne blitt, for i den andre enden rant pengene ut. Reinfeldts regjering (2006–2014) gjennomførte samtidig Europas mest liberale innvandringspolitikk.
Ifølge Forskning.no tok Sverige imot nærmere 160 000 flyktninger i denne perioden, i tillegg til en stor tilstrømming av arbeidsinnvandrere og familiegjenforeninger. Mange av flyktningene kom fra Syria, og politikken bidro til en kraftig befolknings- og kostnadsvekst.
