Et nytt representantforslag på Stortinget tar sikte på å redusere administrative byrder for norsk næringsliv ved å stramme inn kravene til statlige utredninger. Men Regnskap Norge mener politikerne er i ferd med å rette oppmerksomheten mot feil problem.
– Intensjonen er god, men utfordringen er ikke handlingsrommet i dagens utredningsinstruks. Utfordringen er at instruksen altfor ofte ikke etterleves, sier administrerende direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge i en pressemelding.
Ønsker å redusere byrdene for næringslivet
Bakgrunnen er et representantforslag på Stortinget som tar sikte på å styrke kravene til hvordan nye lover, forskrifter og reguleringer utredes før de innføres.
Forslaget kommer i en tid hvor mange bedrifter opplever stadig flere rapporteringskrav, dokumentasjonsplikter og administrative oppgaver. Både næringsorganisasjoner og politikere har de siste årene advart om at summen av nye reguleringer kan svekke produktivitet og konkurranseevne.
Regnskap Norge støtter målet om å redusere byrdene for næringslivet, men mener debatten i større grad bør handle om kvaliteten på utredningene som ligger til grunn for nye reguleringer.
Mener konsekvensene ofte vurderes for dårlig
Ifølge Regnskap Norge finnes det allerede et omfattende regelverk som skal sikre at myndighetene vurderer økonomiske og administrative konsekvenser før nye tiltak innføres. Utredningsinstruksen pålegger statlige myndigheter å analysere virkninger for blant annet næringsliv, offentlig sektor og samfunnsøkonomi. Problemet er ifølge organisasjonen at disse kravene ikke alltid følges i praksis.
Særlig peker de på saker som behandles under høyt tidspress, hvor forslag sendes raskt gjennom systemet uten tilstrekkelig analyse av hvilke kostnader og administrative konsekvenser som påføres bedriftene.
For næringslivet kan slike mangelfulle vurderinger få betydelige konsekvenser. Nye rapporteringskrav kan fremstå håndterbare hver for seg, men samlet kan de kreve betydelige ressurser, særlig for små og mellomstore virksomheter.
Et voksende problem for SMB-sektoren
Spørsmålet om administrative byrder har blitt stadig mer aktuelt de siste årene.
NHO har tidligere dokumentert at et stort flertall av medlemsbedriftene opplever at den administrative belastningen har økt. Særlig mindre bedrifter har begrensede ressurser til å håndtere stadig flere krav til rapportering, dokumentasjon og etterlevelse.
For mange bedrifter er ikke utfordringen nødvendigvis enkeltstående reguleringer, men den samlede effekten av mange mindre krav som gradvis bygger seg opp over tid. Dette er også bakgrunnen for at flere næringsorganisasjoner i økende grad etterlyser strengere kontroll med hvordan nye reguleringer utredes før de vedtas.
En større debatt om norsk konkurransekraft
Saken berører en bredere diskusjon om norsk konkurransekraft i en periode preget av internasjonal usikkerhet, svak produktivitetsvekst og økende reguleringspress. Norske bedrifter konkurrerer i stadig større grad i markeder hvor effektivitet, innovasjon og lave administrative kostnader er avgjørende. Mange næringslivsaktører mener derfor at konsekvensene for bedriftene må vurderes grundigere før nye regler innføres.
Diskusjonen handler dermed ikke bare om byråkrati, men om hvordan politiske beslutninger påvirker verdiskaping, investeringer og arbeidsplasser.
Når Stortinget nå vurderer nye grep for å redusere byrdene for næringslivet, er spørsmålet om løsningen ligger i nye regler – eller i å sikre at de eksisterende faktisk følges.