Regjeringen setter av én milliard kroner over ti år til en ny storstilt satsing på polarforskning. Gjennom programmet Polhavet 2050 skal Norge styrke sin tilstedeværelse i nordområdene – både forskningsmessig, strategisk og sikkerhetspolitisk.
Norge trapper nå kraftig opp innsatsen i Arktis. I en tid hvor Polhavet kan bli isfritt om sommeren innen 2050, og geopolitisk aktivitet i regionen er økende, lanserer regjeringen forskningsprogrammet Polhavet 2050. Med én milliard kroner i potten over ti år skal programmet gi forskningsmiljøene forutsigbare rammer for å bygge kunnskap om klima, økosystemer, sikkerhet og fremtidig næringsaktivitet i nord.
Statsminister Jonas Gahr Støre understreker at utviklingen i Arktis har konsekvenser langt utover klimaendringer. Endringer i regionen påvirker natur, forsvar, transport og internasjonal politikk. – Når Polhavet endres, må Norge være til stede med kunnskap, sier han i pressemeldingen fra regjeringen.
Prosjektet samler 18 norske forskningsinstitusjoner, deriblant UiT, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, NTNU, NUPI og Norsk Polarinstitutt. UiT blir koordinator. Dette beskrives som en videreføring av tidligere forskningsløft som Arven etter Nansen og GoNorth – men i et mer helhetlig og langsiktig format.
En viktig brikke i forskningen blir isbryteren FF Kronprins Haakon, som skal sikre tilgang til områder i Polhavet store deler av året. I tillegg skal partnerinstitusjonene bidra med egeninnsats, blant annet toktid, laboratorier og forskerstillinger.
Selv om satsingen primært er kunnskapsdrevet, har den klare implikasjoner for både næringsliv og sikkerhet. Økt skipstrafikk, mineralinteresser og tilgang til biologiske ressurser gjør det stadig viktigere å forstå hvordan økosystemene i Polhavet påvirkes – og hvilke rammebetingelser som trengs for bærekraftig utnyttelse. Samtidig vil bedre klimamodeller og sikkerhetsanalyser bidra til å styrke Norges rolle i NATO og nordområdene generelt.
Ifølge regjeringen skal Forskningsrådet bidra til å utforme rammene for programmet. Den totale milliardrammen fordeles over ti år, med oppstart i 2026.
