Kommentar
Regjeringen heller flybensin på bålet og lurer på hvorfor det blir overtenning. Og her er en artikkel som én av 20 skjønner noe av og nettopp derfor kan politikerne gjøre som de vil. Vi snakker altså om Norge, landet der staten økte pengebruken i 2025-budsjettet med 7,61 prosent, og pengemengden øker med 4,4 prosent (M3), samtidig som BNP bare er opp 0,8 prosent. Økning i pengemengde, ekspansive budsjetter og mangel på vekst i BNP – de fleste velgere har sovnet allerede. Nettopp derfor er de så lette å manipulere.
Til tross for at det altså pumpes inn penger i norsk økonomi, klarer NRK og Arbeiderpartiet å selge en historie om at skylda tilhører alt fra Putin og Trump til fraktpriser og valuta. Og ja – verden er urolig, og noen ytre faktorer betyr prisendringer. Men regjeringen kan ikke late som om den sitter i passasjersetet, når den åpenbart har hendene på rattet.
Donald Duck & Co. nr. 2 fra 1952 ble historien «Inflasjon i Andeby» publisert. I denne fortellingen blir Skrue McDucks pengebinge tatt av en tornado, noe som fører til at store pengesummer spres blant innbyggerne i Andeby. Folk stormet ut på gatene, plukket opp penger, sprang inn i butikkene og kjøpte. Det kom for mange kjøpere i forhold til antall varer, og det var umulig å produsere varene like fort som de ble kjøpt. Det endte med at egg kostet 100 000 kroner.
Når staten blir inflasjonsmotor
I en økonomi med lav arbeidsledighet og kapasitetsbegrensninger betyr økt offentlig pengebruk én ting: mer press på priser og ressurser. Når staten henter mer penger ut av oljefondet enn tidligere og bruker det i økonomien, skapes en etterspørselsbølge som ikke matches av økt produksjon. Resultatet er inflasjon. Dette er ikke kontroversielt – det står i alle lærebøker, hvis man orker å sette seg inn i økonomifaget, og det har vært kjent i over hundre år.
Men i Norge hører vi knapt om dette fra mediene, og det virker som om denne generasjonen stortingspolitikere er mest opptatt av å snakke om været. Sentralbanken blir stående igjen med svarteper. Når staten pøser på, må Norges Bank heve renten for å dempe etterspørselen. Dermed får unge boligeiere skylden for inflasjonen, mens regjeringen slipper unna den den åpenbart har forårsaket selv. Det kan nesten virke som mange har glemt at også finanspolitikken (les: statsbudsjettet) påvirker inflasjonen – ikke bare styringsrenten.
Hvor ble det av debatten?
Det virker som om den norske offentligheten kollektivt har bestemt seg for å tie stille om statens rolle som inflasjonsdriver. Hvorfor? Fordi det blir for komplisert? Fordi det er politisk ukomfortabelt å si at velferden må vokse saktere, eller at man faktisk ikke kan bruke mer penger enn økonomien kan absorbere?
Det er også lettere å skylde på utlandet, som ikke kan svare, enn på egne budsjetter, som må forsvares i Stortinget.
Økonomisk tyngdekraft gjelder fortsatt
Hvis du bruker mer penger enn du har, må du enten låne eller trykke penger. I Norges tilfelle betyr det å hente mer fra oljefondet. Dette er ikke gratis. Det har en konsekvens – på renter, på kronekurs og til slutt på kjøpekraften til folk flest. Økt euro- og dollarkurs skaper ikke inflasjon. Ei heller tollmurer, skip som setter seg fast i Suezkanalen eller hvordan været påvirker kaffebønnene i Brasil. Hvis euroen blir for dyr, lar mange være å reise til Spania i sommer. Prisene på charterturer går ned. Om biler blir svindyre, går pengene andre steder. Veldig enkelt forklart: Pengene forsvinner ikke, det blir ikke flere av dem, som følge av denne type ytre faktorer – de bare flytter seg. Regjeringens flybensin er ekspansive budsjetter og økning i pengemengden. Dette er grunnen til at det ikke ble rentenedsettelse i dag. Hvorfor gjør regjeringen dette? Fordi da får de enda mer penger til å kjøpe seg gunst fra store særinteressegrupper. Ingen liker å bli mislikt, og det vil politikerne bli den dagen de strammer inn. BNP vokser med knappe 0,8 prosent – og vi har skapt en nasjon av renteslaver. De er sinte på rentene og sentralbanken, men ikke på regjeringen, som er inflasjonens far og mor.
Budsjettvekst og inflasjon i nordiske land
Land Budsjettvekst
2024-2025 (%)
Inflasjon
(%)
Budsjettvekst –
Kommentar
Inflasjon – Kommentar
Norge 7,61 % 3,6 % (feb.
2025)
Operative utgifter ekskl.
SPU (2 118,93 til 2
280,22 mrd. kr)
SSB, KPI februar
2024–2025, anslått 2,5
% for hele 2025
Danmark 3,5 % 1,4 % (feb.
2025)
Estimert operativ vekst
ekskl. finansielle poster
(ca. 604 til 625 mrd.
DKK)
Eurostat HICP, opp fra
0,59 % i des. 2024
Sverige 2,5 % 1,3 % (feb.
2025)
Operativ vekst basert på
totale utgifter (1 300 til 1
330 mrd. SEK)
SCB/Riksbanken KPIF,
under 2 %-målet
Finland 4,0 % 1,5 % (feb.
2025)
Estimert operativ vekst
(ca. 70 til 72,5 mrd. EUR)
Eurostat HICP, lavest i
eurosonen
Disclaimer
Regjeringen skriver i sine budsjetter at økningen er 4,8 prosent. De måler nominell vekst uten oljesektorens direkte investeringer (SDFI) er ekskludert. Vi mener også SDFI er inflasjonsskapende. før eller senere vil hele eller store deler av dette beløpet påvirke norsk fastlandsøkonomi. Derfor bruker vi 7,61 prosent som tall for den reelle budsjettøkningen.