Bare fire av ti støtteutbetalinger til næringslivet er i dag registrert. Nå vil regjeringen tette hullene – men ber samtidig om råd fra dem som skal rapportere.
Regjeringen erkjenner at den norske oversikten over offentlig støtte til næringslivet er ufullstendig. I 2022 ble det utbetalt nær 70 milliarder kroner i næringsrettet støtte. Likevel anslår Nærings- og fiskeridepartementet at kun litt over 40 prosent av disse tildelingene er registrert i det offentlige Støtteregisteret.
– Det er et demokratisk problem når offentlig støtte i stor grad skjer uten innsyn, sier en kilde med kjennskap til departementets vurderinger.
Nå er et omfattende høringsforslag ute. Regjeringen foreslår å skjerpe registreringsplikten for offentlig støtte og etablere krav om at samtlige støtteutbetalinger – uavhengig av beløp – skal inn i registeret. Det gjelder også bagatellmessig støtte, som tidligere har vært unntatt krav om innrapportering.
Modernisering og EØS-press
Bakgrunnen for forslaget er todelt: På den ene siden ønsker regjeringen bedre kontroll med offentlige midler, spesielt etter erfaringene med raske og mangfoldige støtteordninger under koronapandemien. På den andre siden er Norge bundet av nye EØS-regler som trer i kraft fra 2026, der blant annet all bagatellmessig støtte må registreres.
Brønnøysundregistrene har på oppdrag fra departementet utviklet en ny, digital løsning – Støtteregisteret – som skal gjøre det enklere for støttegivere å rapportere data. Målet er å sikre bedre oversikt og redusere risikoen for dobbel støtte.
Terskelen fjernes – detaljkrav øker
Forslaget innebærer å fjerne dagens terskel på 100 000 euro for rapporteringsplikt. Fremover skal både enkelttildelinger innenfor og utenfor støtteordninger registreres, og rapporteringsfristen foreslås forkortet fra seks måneder til 20 virkedager.
Det stilles også detaljerte krav til hvilke opplysninger som skal inn: støttebeløp, formål, støtteinstrument, region, sektor og foretaksstørrelse. Støtte i form av skatte- og avgiftsfordeler – som utgjør hele 74 prosent av den samlede støtten – skal rapporteres i eksakte beløp, ikke som intervaller.
Et åpent register – med betingelser
Selv om tiltakene utad skal styrke åpenheten, innebærer høringsnotatet en viss dobbeltkommunikasjon: Departementet åpner for en viss skjønnsfrihet i hvordan pliktene skal praktiseres, og ber samtidig om innspill fra kommuner og fylkeskommuner om hvor byrdefullt dette kan bli.
Departementet signaliserer at det er villig til å justere kravene for å redusere kostnader, noe som kan svekke målsettingen om full transparens.
