Støre-regjeringen besluttet 11.juni at KI-milliarden i statsbudsjettet skal brukes på opprette seks nasjonale forskingssentre over fem år. Formålet med dette at man skal kunne forske på påvirkningen kunstig intelligens har på samfunnet, videreutvikle teknologi og styrke verdiskaping og innovasjon i både offentlig sektor og næringsliv. Formålet med dette at sentrene skal gi større utforskning og kunnskap om ny teknologi, samt at de skal samarbeide med ledende fagmiljøer og bidra til økende innovasjon i Norge.
Statsminister Jonas Gahr Støre kom med følgende uttalelse da dette ble offentligjort: – «Kunstig intelligens endrer samfunnet vårt raskt. Vi skal ha kontroll over utviklingen, forstå teknologien og bruke kunstig intelligens for å styrke velferden og verdiskapingen i Norge. Nå får vi seks forskningssentre på toppnivå som skal lede an i dette viktige arbeide».
Forskning- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland kommenterte også åpningen av de seks sentrene: – «Dette er en merkedag for KI-forskningen i Norge. Her skal våre fremste kunnskapsmiljøer drive banebrytende forskning, som vil sette oss på det internasjonale KI-kartet. De skal sikre at vi får den beste og mest oppdaterte kunnskapen tilgjengelig i Norge. Sentrene består av fagmiljøer fra forskning, næringsliv og offentlig sektor».
Ifølge Forskningsrådet var det mer enn 50 søknader for å bli nasjonalt forskningssenter for kunstig intelligens. Blant de 600 aktørene som søkte for å bli nasjonalt forskningssenter var det blant offentlige virksomheter, offentlige forskingsinstitusjoner i både Norge og utlandet og andre bedrifter.
Hovedfokuset til sentrene være tilknyttet forskning vil være pålitelighet, bærekraftig og ansvarlig kunstig intelligens. Forskningen vil primært gjøres på roboter med kunstig intelligens. Hovedfeltene robotene vil brukes til er industri, helse, kreative yrker og utdanning.
Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet, kom med følgende uttalelse om tildelingen og utnyttelsen av de nye sentrene: – «Samlet bidrar disse sentrene til å dekke tre spor: samfunnskonsekvenser, teknologi og Innovasjon. Her er det bygget KI-landslag som utfyller hverandre når det gjelder forskningstemaer og bruksområde».
Det første sentret skal ta for seg Empowerment of Human Learning som vil si å skaffe seg oversikt knyttet til menneskelig KI-interaksjon og læring, som han kan knyttes til «hybrid intelligens», som vil si gjensidig felles læring for mennesker og maskiner. Formålet er at bruken av denne kunnskapen skal kunne brukes for skoler, arbeidsliv og læring generelt. Aktørene som står bak denne er UiB, NTNU, UiO, Sjøkrigsskolen, kommuner, skoler, statlige etater og bedrifter som LEARNLAB AS og flere andre.
Støre-regjeringen besluttet 11.juni at KI-milliarden i statsbudsjettet skal brukes på opprette seks nasjonale forskingssentre over fem år. Formålet med dette at man skal kunne forske på påvirkningen kunstig intelligens har på samfunnet, videreutvikle teknologi og styrke verdiskaping og innovasjon i både offentlig sektor og næringsliv. Formålet med dette at sentrene skal gi større utforskning og kunnskap om ny teknologi, samt at de skal samarbeide med ledende fagmiljøer og bidra til økende innovasjon i Norge.
Statsminister Jonas Gahr Støre kom med følgende uttalelse da dette ble offentligjort: – «Kunstig intelligens endrer samfunnet vårt raskt. Vi skal ha kontroll over utviklingen, forstå teknologien og bruke kunstig intelligens for å styrke velferden og verdiskapingen i Norge. Nå får vi seks forskningssentre på toppnivå som skal lede an i dette viktige arbeide».
Forskning- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland kommenterte også åpningen av de seks sentrene: – «Dette er en merkedag for KI-forskningen i Norge. Her skal våre fremste kunnskapsmiljøer drive banebrytende forskning, som vil sette oss på det internasjonale KI-kartet. De skal sikre at vi får den beste og mest oppdaterte kunnskapen tilgjengelig i Norge. Sentrene består av fagmiljøer fra forskning, næringsliv og offentlig sektor».
Ifølge Forskningsrådet var det mer enn 50 søknader for å bli nasjonalt forskningssenter for kunstig intelligens. Blant de 600 aktørene som søkte for å bli nasjonalt forskningssenter var det blant offentlige virksomheter, offentlige forskingsinstitusjoner i både Norge og utlandet og andre bedrifter.
Hovedfokuset til sentrene være tilknyttet forskning vil være pålitelighet, bærekraftig og ansvarlig kunstig intelligens. Forskningen vil primært gjøres på roboter med kunstig intelligens. Hovedfeltene robotene vil brukes til er industri, helse, kreative yrker og utdanning.
Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet, kom med følgende uttalelse om tildelingen og utnyttelsen av de nye sentrene: – «Samlet bidrar disse sentrene til å dekke tre spor: samfunnskonsekvenser, teknologi og Innovasjon. Her er det bygget KI-landslag som utfyller hverandre når det gjelder forskningstemaer og bruksområde».
Det første sentret skal ta for seg Empowerment of Human Learning som vil si å skaffe seg oversikt knyttet til menneskelig KI-interaksjon og læring, som han kan knyttes til «hybrid intelligens», som vil si gjensidig felles læring for mennesker og maskiner. Formålet er at bruken av denne kunnskapen skal kunne brukes for skoler, arbeidsliv og læring generelt. Aktørene som står bak denne er UiB, NTNU, UiO, Sjøkrigsskolen, kommuner, skoler, statlige etater og bedrifter som LEARNLAB AS og flere andre.
