Regjeringen styrker Kompetansepluss-ordningen med 87 millioner kroner for å gi arbeidstakere på rundt 300 arbeidsplasser bedre ferdigheter i lesing, skriving og digitale verktøy.
I tillegg settes 10 millioner av til frivillighetssektoren og 20 millioner til fagopplæring for erfarne ansatte uten fagbrev. For små og mellomstore bedrifter (SMB) som vil ha en del av kaka, handler det om å kjenne prosessen – og agere raskt.
Målet er å løfte grunnleggende ferdigheter
Kompetansepluss-ordningen, som har røtter tilbake til 2006, er et statlig finansiert program under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Målet er å løfte grunnleggende ferdigheter hos voksne i jobb, særlig de med kun grunnskole eller ikke-godkjent videregående utdanning – en gruppe som ofte inkluderer innvandrere. Kursene skreddersys til bedriftenes behov, enten det er språktrening, digitale ferdigheter eller regning. Siden starten har over 100.000 arbeidstakere fått opplæring, og i år kom det inn 478 søknader på til sammen 249 millioner kroner. Den sterke interessen viser at behovet er stort.
De 87 millioner ferske kronene som nå pumpes inn i programmet skal sikre at flere henger med i et arbeidsliv der digitale krav og omstilling preger hverdagen. Samtidig får frivillighetssektoren et løft, mens fagopplæringsmidlene skal hjelpe erfarne ansatte til å formalisere kompetansen sin med fagbrev – et grep som kan tette hull i markedet for faglært arbeidskraft.
Så hvordan får en SMB-bedrift tak i støtten?
Prosessen starter med å kartlegge behov hos ansatte, som manglende ferdigheter i norsk, digitale verktøy eller lignende. Deretter går turen til HK-dirs nettsider, hvor utlysninger legges ut årlig – ofte med søknadsfrist på våren. Bedriften sender en elektronisk søknad via direktoratets plattform, der de må beskrive behov, målgruppe og hvordan opplæringen skal tilpasses arbeidet. Et budsjett kreves også, selv om ordningen dekker hoveddelen av kostnadene – noe egeninnsats, som tid eller lokaler, forventes ofte. Samarbeid med en godkjent kursleverandør, for eksempel en voksenopplæringsskole eller kommunalt selskap innen sektoren arbeid og inkludering, kan gjøre søknaden skarpere og gjennomføringen smidigere. Bedriften står likevel som søker og prosjekteier.
Ordningen har gitt resultater
Tidligere har pengene gitt håndfaste resultater. I en produksjonsbedrift i Østfold lærte ansatte å bruke digitale verktøy til nytt maskineri, noe som både kuttet tid og styrket jobbsikkerheten. I Oslo har renholdsarbeidere fått norskkurs tilpasset arbeidsdagen, med fokus på sikkerhetsinstrukser og kollegaprat. For fagopplæringsdelen kan midlene løfte erfarne ansatte til fagbrev, et konkurransefortrinn både for dem og bedriften.
