New York Feds indeks for globale forsyningskjeder steg i september. Målingen peker mot økt press på vareflyten, men ligger fortsatt under nivået fra mai og langt under pandemitoppen. Global Supply Chain Pressure Index steg til 1,28 i september, fra et oppjustert nivå på 1,20 i august. Tallene ble publisert av Federal Reserve Bank of New York 6. oktober, melder Reuters.
I mai var indeksen 1,81. Til sammenligning nådde den 4,43 i desember 2021, da pandemien skapte omfattende forstyrrelser. Publiseringen oppga ifølge Reuters ikke hva som drev den siste økningen.
Måler transportkostnader og flaskehalser
Indeksen er utviklet for å samle flere tegn på problemer i internasjonale forsyningskjeder i én måling. New York Feds metodebeskrivelse viser at den kombinerer transportkostnader med opplysninger fra innkjøpssjefundersøkelser i industrien. Blant datakildene er priser på sjøtransport og flyfrakt, samt opplysninger om leveringstider, ordre som venter på å bli utført, og innkjøpte lagre. Industridataene dekker syv økonomier: USA, euroområdet, Storbritannia, Kina, Japan, Sør-Korea og Taiwan.
Forskerne forsøker å skille ut virkninger av endringer i etterspørselen, slik at indeksen i større grad fanger opp forhold på tilbudssiden. Målingen uttrykkes i standardavvik fra det historiske gjennomsnittet. Et positivt tall betyr at presset ligger over gjennomsnittet. Et nivå på 1,28 betyr dermed ikke at fraktprisene har økt med 1,28 prosent.
Kan berøre norske importører
For norske virksomheter som kjøper varer, komponenter eller råvarer fra utlandet, kan forstyrrelser i forsyningskjedene få betydning for både kostnader og leveringstid. Dersom en nødvendig del blir forsinket, kan det også forskyve en leveranse til bedriftens egen kunde.
Dette er mulige utslag av forsyningsproblemer, ikke dokumenterte konsekvenser av septembermålingen for norske bedrifter. Indeksen gir et samlet internasjonalt bilde og sier ikke hvordan en bestemt varegruppe eller transportstrekning vil utvikle seg. Det er derfor mulig at en bedrift opplever stabile leveranser selv om den globale indeksen stiger. Andre kan møte problemer som ikke kommer tydelig frem i gjennomsnittet.
Også bedrifter som handler fra en norsk grossist, kan være avhengige av internasjonal vareflyt. Grossistens produkter kan være importert, eller inneholde deler som er produsert i flere land. En leveranse med norsk avsender er derfor ikke nødvendigvis skjermet mot forsinkelser andre steder i verden.
Kostnader kan slå ulikt ut
Hvis transport blir dyrere eller vanskeligere å skaffe, kan bedriften måtte velge mellom å vente og å betale for en raskere løsning. Ved en tidskritisk leveranse kan ekstra fraktutgifter redusere fortjenesten på en ordre som allerede er solgt til avtalt pris. For en produksjonsbedrift kan mangelen på én komponent holde igjen et helt produkt, selv om resten av delene er på plass. For en butikk kan konsekvensen være en tom hylle eller varer som kommer etter sesongen de var bestilt for.
Slike problemer kan også påvirke prisene videre i verdikjeden. Hvor mye av en kostnadsøkning som ender hos kunden, avhenger blant annet av konkurransen, kontraktene og bedriftens mulighet til å godta lavere marginer. Septemberindeksen gir ikke et anslag på prisøkninger i Norge.
Lagerbuffer har også en kostnad
For en mindre bedrift kan usikker levering skape et vanskelig valg. Et større lager gir mer å gå på dersom varene kommer sent, men binder samtidig penger som kunne vært brukt til lønn, investeringer eller andre innkjøp. Den praktiske betydningen av økt globalt press vil derfor avhenge av bedriftens egne leveranser: hvor lang leveringstiden er, om varen kan skaffes fra andre, og hva en forsinkelse vil koste.
Betalingsvilkårene spiller også inn. Hvis en virksomhet betaler leverandøren før varen sendes, men først får betaling fra kunden etter levering, kan en forsinkelse forlenge perioden der pengene er bundet opp. Dermed kan vareflyten påvirke likviditeten selv om innkjøpsprisen er uendret.
En alternativ leverandør kan redusere sårbarheten, men et bytte kan kreve nye kvalitetskontroller, andre bestillingsvolumer eller tilpasninger av produktet. Det er derfor forskjell på å kunne finne en annen leverandør og å kunne erstatte den eksisterende på kort varsel. En enkelt måneds økning gir ikke grunnlag for å fastslå at en ny forsyningskrise er på vei. Septembertallet viser at presset økte noe. Om det blir en mer varig utvikling, må vurderes i lys av kommende målinger og situasjonen hos leverandørene.