Den norske pengemengden fortsetter å vokse, og nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tyder på at utviklingen er i ferd med å finne et mer stabilt nivå etter flere år preget av pandemi, kraftige renteøkninger og store svingninger i økonomien.
Ved utgangen av mai 2026 var tolvmånedersveksten i pengemengden M3 på 7,1 prosent. Det er en nedgang fra 8,4 prosent måneden før, men fortsatt høyere enn veksten på 6,3 prosent på samme tid i fjor. Tallene kan tyde på at norsk økonomi er inne i en fase der likviditeten igjen øker i et tempo som minner om perioden før de kraftigste utslagene under og etter pandemien. Kilde: SSB.
Pengemengde er et viktig mål fordi den viser hvor mye penger som finnes i omløp i økonomien. Når pengemengden øker, kan det være et tegn på økt økonomisk aktivitet, høyere utlånsvekst eller større spare- og innskuddsbeholdninger hos husholdninger og bedrifter.
Store endringer siden pandemien
SSB peker på at pengemengdeveksten var relativt stabil i årene mellom finanskrisen i 2008 og koronapandemien i 2020. I denne perioden lå veksten stort sett mellom 4 og 7,5 prosent.
Pandemien førte imidlertid til kraftige endringer. Omfattende støtteordninger, redusert forbruk og store pengeoverføringer til husholdninger og næringsliv ga betydelige utslag i pengemengden. Da rentene senere ble satt kraftig opp og mange av støtteordningene ble avviklet, fulgte en periode med markerte svingninger. Ifølge SSB ser utviklingen nå ut til å ha stabilisert seg på et nivå som ligger noe høyere enn før pandemien.
For næringslivet er dette interessante signaler. En stabil og moderat vekst i pengemengden kan bidra til mer forutsigbare markedsforhold etter flere år med høy usikkerhet.
Innskudd dominerer pengemengden
De mest likvide innskuddene – såkalte transaksjonsinnskudd – utgjør fortsatt hoveddelen av pengemengden. Ved utgangen av mai sto disse for 86 prosent av den totale pengemengden M3.
Andelen har imidlertid falt noe over tid. Før pandemien, i februar 2020, utgjorde transaksjonsinnskudd hele 91 prosent av pengemengden. Dette kan indikere at husholdninger og bedrifter i større grad plasserer midler i andre typer finansielle instrumenter enn tidligere.
Nye sentralbanksertifikater påvirker statistikken
SSB trekker også fram en viktig teknisk endring i statistikken. Fra mai 2026 er tabellen for basispengemengden utvidet med en egen kategori for bankenes beholdning av sentralbanksertifikater.
Etter innføringen av disse sertifikatene falt basispengemengden M0 fra 197 milliarder kroner ved utgangen av april til 153 milliarder kroner ved utgangen av mai. SSB understreker at det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner, men tallene kan tyde på at bankene har erstattet deler av sine f-innskudd med de nye sentralbanksertifikatene.
Viktig temperaturmåler for næringslivet
Pengemengdestatistikken får sjelden de store overskriftene, men utviklingen følges nøye av økonomer, banker og investorer. Pengemengden fungerer som en temperaturmåler på likviditeten i økonomien og kan gi tidlige signaler om utviklingen i forbruk, investeringer og kredittmarkedene.
Selv om veksten i pengemengden har avtatt noe den siste måneden, viser de nyeste tallene at nivået fortsatt er betydelig høyere enn for få år siden. For norske bedrifter kan det være et tegn på at økonomien gradvis er på vei inn i en mer normal fase etter flere år med ekstraordinære forhold.