På DNB-konferansen 30. januar i år holdt Audun W. Iversen, forvalter i DMV Distributive Mobility, et foredrag. Der beskrev han hvordan verden nå går inn i ordkommandoenes tid – en epoke der både det fysiske og det digitale styres av våre ord, ikke bare våre handlinger.
Han snakket om kommandoer gitt til kunstig intelligens og robotikk – teknologier som allerede nå formes og brukes gjennom helt vanlige setninger. «Greit, Eve, sett varene på plass.» Eller: «Avslutt abonnementene jeg ikke bruker.» Slike utsagn er i ferd med å bli like praktiske som å slå på lyset – og i stadig flere tilfeller langt mer effektive.
1X Technologies og Eve – fremtiden kan bli norsk
Et av de mest håndfaste uttrykkene for denne utviklingen er den norskutviklede humanoiden Eve, bygget av selskapet 1X Technologies. Eve ser ikke bare ut som et menneske i arbeidstøy – hun oppfører seg som en kollega. Hun lærer ved å observere, og utfører allerede i dag praktiske oppgaver i logistikk, varehåndtering og service. Med en kropp som beveger seg som et menneske og en digital hjerne koblet til skyen, er Eve prototypen på den nye arbeidstakeren: lydig, lærevillig og alltid tilgjengelig.
Under foredraget påpekte Iversen at 50 prosent av verdens BNP i dag er knyttet til arbeid vi gjør med hender og føtter. Når denne typen arbeid nå digitaliseres og robotiseres, skjer det ikke bare noe med produktiviteten – det skjer noe med selve forståelsen av arbeid.
Eve er på ingen måte alene. Optomus Tesla har imponert en hel verden med sine YouTubevideoer, Digit er utviklet av Agility Robotics med Amazon i ryggen, Atlas fra Boston Dynamics har sin versjon og Apollo fra Apptronik banker på døren. Ingen vet her og nå, hvem av disse som blir den roboten Windows ble for PCer for 40 år siden. Og prisnivået? Eve har en estimert månedskostnad på 10.000 til 30.000 kroner, Optimus kan bli solgt for så lite som 215.000 kroner, ved masseproduksjon, Digit ca. 100.000 kroner mer, mens produsentene av Apollo har som mål å selge sin robot for det samme som en el-bil, i regionen 300.000 til 500.000 kroner.
En ny hverdag for SMB-sektoren?
For små og mellomstore bedrifter – som står for det meste av verdiskapingen i Norge – representerer denne utviklingen muligheter. Ikke fordi de skal erstatte mennesker, men fordi de kan avlaste ansatte, øke kapasitet, og gjøre arbeidsdagen mer fleksibel. Der store konsern ansetter egne AI-utviklere, kan en håndverksbedrift, en kafé, en vaktmesterbedrift eller et lager nå leie en robot som tjeneste – på samme måte som man leier en bil eller et regnskapsprogram.
Oppgaver som Eve og hennes søstre kan gjøre:
• Sortering, pakking og varetelling
• Fysiske inspeksjonsrunder og dokumentasjon
• Rydding og logistikkstøtte
• Transport av varer mellom lokasjoner
• Samhandling med mennesker i resepsjon og kundeservice
Og kanskje viktigst: Hun lytter til deg. Alt styres gjennom ord – ikke skjemaer, ikke kode.
Hvordan SMB-er kan tilpasse seg – raskt
Iversens hovedbudskap på DNB-konferansen var dette: Det skjer nå. Ikke om ti år. Teknologien finnes, den virker, og kostnaden synker. For SMB-er som vil tilpasse seg, handler det om tre enkle grep:
1. Kartlegg repetitive og fysiske oppgaver i driften – det er her robotene gir mest verdi først.
2. Bygg forståelse for talestyring og AI-verktøy – det er ordene som blir kommandoene.
3. Vurder robot som tjeneste, ikke som investering – det gjør inngangen lav og risikoen liten.
Fra slave til partner
Ordet “robot” betyr opprinnelig “slave”, påminnet Iversen. I antikken la menneskelige slaver grunnlaget for elitens gode liv. Nå står vi foran en ny æra, hvor digitale og fysiske slaver – roboter og AI-agenter – kan løfte produktiviteten, løse bemanningsutfordringer og åpne for ny verdiskaping, ikke bare for de store, men for alle.
Det er lett å overse de stille revolusjonene. Men den er her nå. Det vil si, alt tyder på at 2025 blir gjennombruddsåret – med det forbeholdet at utviklere av ny teknologi svært ofte tror de kommer raskere til det kommersielle markedet enn de klarer i praksis.