Internasjonale matvaremarkeder var i 2025 preget av økte priser, sterkere geopolitiske spenninger og betydelig usikkerhet i handelspolitikken. Samtidig økte global produksjon av flere sentrale landbruksvarer, og lagerbeholdningene bygget seg opp etter flere år med stramme markeder. For norsk landbruk og matindustri innebærer utviklingen både nye muligheter og økt risiko, ifølge Landbruksdirektoratets rapport «Omverdenen til norsk landbruk og matindustri – Rapport for 2025».
Rapporten gir et bredt bilde av de internasjonale rammebetingelsene som påvirker norsk produksjon, handel og prisdannelse. Bildet som tegnes er sammensatt. På den ene siden høyere globale priser og solid etterspørsel, på den andre siden fallende oljepris, økte fraktkostnader og fortsatt svak kronekurs.
Internasjonale matvarepriser steg, men snudde i andre halvår
De globale matvareprisene økte samlet med om lag 3 prosent i 2025 sammenlignet med året før. Prisene steg gjennom første halvår, før utviklingen snudde fra august. Prisnivået var likevel høyt historisk sett, særlig for meieriprodukter og planteoljer, mens kornprisene falt gjennom året.
Utviklingen må ses i lys av de siste årenes ekstraordinære svingninger. Etter pristoppen i 2022, da krigen i Ukraina skapte kraftige markedsreaksjoner, falt prisene tilbake i 2023 og 2024 før de igjen steg i 2025. Samtidig bidro en fortsatt svak krone til at internasjonale prisbevegelser slo tydeligere inn i det norske markedet.
Kronekursen mot euro var i gjennomsnitt 11,72 kroner i 2025, mens dollarkursen var 10,39 kroner. Selv moderate prisendringer internasjonalt får dermed merkbare utslag i norske kroner, både på import og konkurranseforhold.
Kornproduksjonen øker og lagerbeholdningene bygges opp
Et sentralt trekk i 2025–2026-sesongen er økt global kornproduksjon. Verdens samlede produksjon anslås til rekordhøye 2 430 millioner tonn. For første gang på ni år øker produksjonen mer enn etterspørselen, noe som fører til oppbygging av globale lagerbeholdninger.
Hveteproduksjonen er ventet å nå 830 millioner tonn, den høyeste som er registrert. EU øker produksjonen kraftig etter en svak sesong året før og tar igjen posisjonen som verdens største hveteprodusent. Også Russland og USA bidrar til volumveksten. Maisproduksjonen øker til nær 1 300 millioner tonn, drevet særlig av høyere produksjon i USA og Argentina.
For verdensmarkedet betyr dette mer romslige markeder og mindre umiddelbart prispress. For Norge innebærer det økt tilgang på råvarer til kraftfôr, men samtidig sterkere konkurranse for norskprodusert matkorn.
Økt norsk import av mathvete og kjøtt
Til tross for økt global produksjon, økte norsk import av mathvete i 2025. Matmelmøllene importerte 195 000 tonn mathvete, blant annet som følge av lav matkornandel i den norske avlingen i 2024. Samtidig gikk importen av fôrkorn noe ned, blant annet på grunn av høyere norsk produksjon og økt norskandel i kraftfôret.
Totalt importerte Norge jordbruksvarer for 125,5 milliarder kroner i 2025, en økning på 6,1 prosent målt i verdi. Målt i volum økte importen med 4,9 prosent. Særlig kjøttimporten økte kraftig, med hele 45 prosent sammenlignet med året før, som følge av underskudd i det norske markedet. Også importen av frukt og grønt økte.
Eksporten av jordbruksvarer steg samtidig til 20,3 milliarder kroner, en økning på 5,7 prosent. Dette illustrerer at norsk matindustri i økende grad er integrert i internasjonale verdikjeder, både på import- og eksportsiden.
Meierimarkedet med høye priser og kraftig fall i smør
Global melkeproduksjon økte videre i 2025 og anslås til 977 millioner tonn. Samtidig handles kun rundt 9 prosent av verdens melk over landegrenser, og eksporten er konsentrert om EU, New Zealand og USA.
Prisene på melk og meieriprodukter var gjennomgående høye i 2025, men falt i andre halvår. Smørprisen ble nær halvert gjennom året etter å ha ligget på rekordhøye nivåer i 2023 og 2024. Også ost og melkepulver viste fallende priser mot slutten av året.
For norske produsenter er prisforskjellen mot EU særlig relevant. I 2025 var differansen mellom norsk og europeisk melkepris historisk lav. Samtidig økte norsk pris inn i 2026, mens EU-prisene falt. Det kan forsterke konkurransepresset, særlig for produkter som omfattes av RÅK-ordningen og protokoll 3 i EØS-avtalen.
Frakt, gjødsel og energi gir nytt kostnadsbilde
Oljeprisen falt gjennom 2025, mens fraktkostnadene økte noe. Uro i Midtøsten og trusler om stenging av Hormuzstredet bidro til økt volatilitet i fraktmarkedet. Samtidig pekes det på at fraktkostnader kan stabilisere seg på et varig høyere nivå som følge av klimakrav, geopolitisk usikkerhet og endret handelspolitikk.
Gjødselprisene steg igjen i 2025 etter nedgang i 2023, blant annet som følge av høye energipriser og handelsrestriksjoner. Selv om prisene har falt noe inn i 2026, er markedet mer uforutsigbart enn før 2022. For norsk planteproduksjon, som er avhengig av importerte innsatsfaktorer, forsterker dette usikkerheten.
Handelspolitisk usikkerhet og WTO under press
Den globale økonomiske veksten anslås til 2,6 prosent i 2025 og 2026, lavere enn året før. Samtidig er handelspolitikken preget av økt usikkerhet. WTO-systemet er under press, og behovet for reform trekkes frem som avgjørende for å sikre forutsigbarhet i verdenshandelen.
For Norge, som er en liten og åpen økonomi, er et regelbasert handelssystem særlig viktig. Frihandelsavtaler gjennom EFTA og EØS dekker rundt 95 prosent av norsk importverdi og 90 prosent av eksportverdien for jordbruksvarer. Samtidig understrekes behovet for å beskytte sensitive jordbruksvarer innenfor rammene av norsk landbrukspolitikk.
Et mer ustabilt internasjonalt landskap
Samlet viser rapporten et internasjonalt marked som beveger seg bort fra kriseårene 2022–2023, men som fortsatt er preget av strukturell usikkerhet. Økte globale produksjonsvolumer gir en viss stabilisering, men geopolitikk, handelspolitiske endringer, valutautvikling og klimarelaterte risikoer skaper nye svingninger.
For norsk landbruk og matindustri betyr dette at rammevilkårene i stadig større grad formes utenfor landets grenser. Integrasjonen i globale råvare- og handelsstrømmer er dypere enn før, og både kostnadsnivå, konkurranseforhold og markedsmuligheter påvirkes direkte av utviklingen i verdensmarkedet.
Utfordringen fremover blir å balansere behovet for nasjonal matproduksjon og beredskap med realitetene i et mer uforutsigbart internasjonalt handelssystem.