Det innenlandske materialforbruket i Norge økte markant i 2024, etter flere år med fallende trend. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at materialforbruket per innbygger steg til 21,5 tonn – en økning på 8 prosent fra året før.
Oppgangen bryter med utviklingen det siste tiåret, hvor materialforbruket per innbygger samlet sett har gått ned. Samtidig peker tallene på en økonomi som fortsatt er tungt forankret i ressursintensive næringer – særlig knyttet til fossile energibærere.
Fossil aktivitet forklarer veksten
Den viktigste driveren bak økningen er økt uttak av naturressurser, som i 2024 nådde totalt 330 millioner tonn – en oppgang på 2,6 prosent fra året før. Det er særlig fossilt brensel som trekker utviklingen opp. Olje, gass og kull utgjør fortsatt den klart største andelen av ressursuttaket, og sto for hoveddelen av veksten i 2024.
Andre materialkategorier – som ikke-metalliske mineraler (sand, grus og stein), biomasse og metallmalm – holdt seg i stor grad stabile. Dette illustrerer et grunnleggende trekk ved norsk økonomi: selv om deler av fastlandsøkonomien beveger seg i retning av mindre ressursintensiv vekst, er den samlede materialbruken fortsatt tett koblet til petroleumssektoren.
Eksportøkonomien forsterker ressurspresset
Norge eksporterer langt mer naturressurser enn landet importerer. I 2024 ble det eksportert rundt 253 millioner tonn naturressurser, mot en import på om lag 44 millioner tonn. Begge deler har økt betydelig siden 2014, med en vekst på henholdsvis 17,9 prosent for eksport og 13,8 prosent for import.
Dette reflekterer en økonomisk modell hvor verdiskapingen i stor grad skjer gjennom utvinning og eksport av råvarer. Selv om dette gir høy verdiskaping og handelsoverskudd, innebærer det også et vedvarende høyt uttak av naturressurser.
Langsiktig nedgang – men kortsiktig oppsving
Til tross for oppgangen i 2024, er det langsiktige bildet mer nyansert. Siden 2014 har det innenlandske materialforbruket per innbygger falt med over 15 prosent.
Nedgangen skyldes i stor grad at befolkningen har vokst samtidig som det totale materialforbruket har vært relativt stabilt. Dette har bidratt til en viss forbedring i ressursproduktiviteten.
Likevel viser årets tall hvor sårbar denne utviklingen er: moderate økninger i ressursuttaket – særlig innen petroleumssektoren – er nok til å snu trenden på kort sikt.
Et strukturelt spenn i norsk økonomi
Utviklingen peker på et strukturelt spenn i norsk økonomi. På den ene siden finnes politiske mål om økt ressurseffektivitet og grønn omstilling. På den andre siden ligger en fortsatt høy avhengighet av råvarebasert verdiskaping. Innenfor rammen av bærekraftsmålene er nettopp dette et sentralt dilemma: hvordan frikoble økonomisk vekst fra ressursbruk.
Tallene for 2024 tyder på at denne frikoblingen fortsatt er begrenset. Økt aktivitet i én dominerende næring kan raskt overskygge effektiviseringsgevinster i resten av økonomien.