Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte 5. november sin nye rapport «Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2025». Den viser et Norge der ulikhetene fortsatt er små i europeisk målestokk, men hvor presset øker for de som allerede står svakest. Bak jevne hovedtall skjuler det seg en stille krise blant uføretrygdede og aleneboende, samtidig som flere barnefamilier har fått bedre økonomi.
SSB slår fast at inntektsforskjellene i Norge i 2023 var de laveste på over ti år. Andelen med årlig lavinntekt – definert som inntekt under 60 prosent av medianinntekten – lå på 10,9 prosent. Dette er nesten uendret siden 2022. Sammenlignet med andre europeiske land ligger Norge fortsatt i den mest jevne delen av inntektsfordelingen.
Hovedårsaken til at tallene holdt seg stabile, var innvandringen fra Ukraina. Mange flyktninger hadde svært lave inntekter, og bidro til å bremse en nedgang som ellers kunne ha oppstått etter pandemien.
Flere uføretrygdede under lavinntektsgrensen
Bak de jevne totalene finner SSB en tydelig økning i lavinntekt blant uføretrygdede. I 2023 tilhørte 26,1 prosent av uføretrygdede husholdninger lavinntektsgruppen, opp fra 23,9 prosent i 2020. Ti år tidligere var andelen 16,9 prosent. For aleneboende uføretrygdede med minsteytelse er situasjonen dramatisk: hele 77,6 prosent lever nå under lavinntektsgrensen.
Rapporten viser at uføre i økende grad rapporterer om tunge boutgifter og problemer med å delta sosialt. Stadig flere oppgir at de ikke har råd til å bytte ut utslitte klær eller møbler, og mange står uten midler til å delta i fritidsaktiviteter.
Barn i lavinntektsfamilier færre – men trenden kan snu
Et lyspunkt er utviklingen blant barnefamilier. Økte ytelser, særlig barnetrygden for enslige forsørgere, har redusert andelen barn som vokser opp i lavinntektshusholdninger de siste fem årene. SSB peker likevel på at den kraftige innvandringen i 2022 og 2023 dempet denne positive utviklingen, og at andelen barn med lavinntekt ikke gikk ytterligere ned i 2023.
Flere aleneboende sliter økonomisk
Rapporten tegner også et tydelig bilde av økende sårbarhet blant aleneboende voksne. Mens unge under 35 år lenge har vært mest utsatt, har økningen de siste årene vært sterkest blant dem mellom 35 og 66 år – særlig blant personer med svak tilknytning til arbeidslivet. Denne gruppen rammes hardt av stigende levekostnader og høyere boutgifter.
Et annet funn som peker mot bedring, er at lavinntektsandelen blant norskfødte med innvandrerforeldre fortsetter å falle. Gruppen nærmer seg nå befolkningen for øvrig, noe SSB tolker som et tegn på gradvis økonomisk integrasjon.
Vedvarende lavinntekt – færre rammes
Andelen som lever med vedvarende lavinntekt – altså lave inntekter tre år på rad – har falt til 9,2 prosent, det laveste nivået siden 2014. Flyktninger som kom i 2022 og 2023 inngår ikke i denne målingen, siden de ikke har tre års botid. Blant dem som lever med vedvarende lavinntekt, rapporterer SSB om markante forskjeller: de bor sjeldnere i egen bolig, sliter mer med helsen og oppgir lavere livskvalitet enn resten av befolkningen.
SSB konkluderer med at Norge fortsatt er blant landene i Europa med minst inntektsforskjeller og færrest materielle mangler. Men rapporten viser også at gapet mellom stabile middelklassehusholdninger og de mest utsatte gruppene – uføre, sosialhjelpsmottakere og aleneboende – har blitt dypere. Den økonomiske ulikheten øker ikke i statistikken, men forskjellene i livssituasjon og sosial deltakelse gjør det.
Rapporten «Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2025» er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og gir et omfattende bilde av norske husholdningers økonomiske virkelighet etter pandemien og prisveksten.