OECDs nyeste rammeverk for evaluering av SMB- og entreprenørskapspolitikk gir en tydelig anbefaling til medlemslandene: færre subsidier og flere målrettede skatte- og avgiftsinsentiver. Rapporten, som baserer seg på analyser av 50 høykvalitets evalueringer fra 28 land, peker på manglende effekt, svak målretting og lite systematisk evaluering av tradisjonelle støtteordninger. Norge nevnes i gjennomgangen, men uten konkret vurdering av effektene fordi vi ikke evaluerer nok.
Kritikk mot subsidiebasert politikk
Ifølge rapporten Framework for the Evaluation of SME and Entrepreneurship Policies and Programmes 2023, utgjør direkte subsidier fortsatt en hovedandel av offentlige støtteordninger til små og mellomstore bedrifter i mange land. OECD konkluderer med at slike «harde» tiltak, som tilskudd og lånegarantier, ofte mangler treffsikkerhet og gir uklare resultater. Av de evaluerte programmene viste kun 61 % av subsidiebaserte tiltak en klar positiv effekt, mens 24 % hadde ingen eller negativ effekt.
Eksempelvis trekkes Sør-Korea frem som et land hvor omfattende subsidier fører til uheldig tilpasning fra bedriftenes side. Selskaper holder seg bevisst under terskelverdier for å kvalifisere til videre støtte, noe som hemmer naturlig vekst og effektivisering.
Skatteinsentiver får ros
Der subsidier ofte er koblet til politiske prioriteringer og kortsiktige mål, trekkes skatte- og avgiftsinsentiver frem som mer markedsnære og vekstfremmende virkemidler. Eksempler inkluderer arbeidsgiveravgiftsreduksjon, investeringsfradrag og skattefradrag for forskning og utvikling (FoU).
Ifølge rapporten har land som Finland, Danmark og Canada oppnådd bedre måloppnåelse gjennom slike tiltak. Danmark har eksempelvis brukt skattemessige virkemidler som del av sin helhetlige innovasjonspolitikk, hvor små teknologibedrifter har fått insentiver til å skalere raskt. Canada kombinerer skatteinsentiver med evalueringsrutiner, og har rapportert målbart bedre produktivitet og lønnsomhet i SMB-segmentet enn snittet i OECD.
Norge nevnt – men uten dybdeanalyse
Norge er nevnt som ett av landene med bredt spekter av virkemidler i sin SMB-politikk, inkludert både subsidier, lån, skatteinsentiver og støtte til digitalisering og kompetanse. Likevel inkluderes ikke Norge blant de 50 programmene som er gjenstand for grundig effektmåling.
Dette kan skyldes at Norge i liten grad gjennomfører systematiske, motfaktuelle evalueringer som tilfredsstiller OECDs krav til pålitelighet (såkalte «Step V–VI» etter rapportens «Six Steps to Heaven»-modell). Rapporten etterlyser særlig bedre bruk av administrative data, kontrollgrupper og fastsatte mål og resultatindikatorer som overlevelse, sysselsetting og vekst.
Store variasjoner i effekt – myke tiltak står svakest
OECD påpeker også at programmer basert på «myke» virkemidler, som rådgivning, mentoring og entreprenørskapskurs, har gjennomgående svakere effekt enn finansielle insentiver. Kun 36 prosent av slike tiltak ga dokumentert positiv effekt. Flere land – blant annet Nederland – opplevde at entreprenørskapsprogrammer for unge faktisk reduserte deltakernes motivasjon for å starte egen virksomhet.
Anbefalinger: Mer evaluering, bedre styring
OECD fremmer 13 konkrete anbefalinger. Blant de mest sentrale er:
- Skatte- og avgiftsinsentiver bør prioriteres fremfor generelle subsidier.
- Alle større SMB-programmer bør evalueres minst hvert tredje år ved bruk av kontrollgrupper og objektive utfallsmål.
- Land bør etablere sentrale koordineringsenheter for SMB-politikk og evaluering.
- Administrative data – som skatteopplysninger – må i større grad brukes i effektmåling.
Rapporten advarer om at manglende evaluering fører til at politikk baseres på antagelser, ikke dokumentert virkning. Dette kan gi svak samfunnsøkonomisk avkastning på milliardinvesteringer i støtteordninger.
