Ny strategi skal redusere rapporteringskrav, digitalisere samhandlingen med myndighetene og styrke konkurransekraften til norsk næringsliv. Regjeringen varsler samtidig gjennomgang av flere omstridte regelverk som mange bedrifter opplever som byrdefulle.
Regjeringen la tirsdag frem sin nye strategi for forenklinger for næringslivet for perioden 2026–2029. Ambisjonen er å redusere bedriftenes tidsbruk på rapportering, dokumentasjon og administrative oppgaver, slik at mer av ressursene kan brukes på verdiskaping og vekst.
Strategien, som er utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet, bygger på en erkjennelse av at mange virksomheter opplever at de administrative byrdene fortsatt øker, til tross for flere år med digitalisering og forenklingstiltak.
Næringsminister Cecilie Myrseth skriver i forordet at bedrifter skal bruke mer tid på å skape verdier og mindre tid på rapportering og byråkrati. Regjeringen vil derfor fjerne rapporterings- og dokumentasjonskrav som ikke skaper tydelig nytte, samtidig som eksisterende krav skal løses mer effektivt gjennom digitalisering og bedre samordning mellom offentlige etater.
Vil redusere rapporteringsbyrden
Et sentralt mål i strategien er å redusere næringslivets samlede rapporteringsbyrde. Regjeringen legger opp til at unødvendige krav skal identifiseres og fjernes dersom de ikke bidrar til formålet med regelverket, dersom opplysningene allerede finnes hos myndighetene, eller dersom rapporteringen kan løses mer effektivt gjennom datadeling og automatisering.
For å prioritere innsatsen vil myndighetene blant annet vurdere hvilke byrder som gir størst konkurranseulemper for norske virksomheter sammenlignet med konkurrenter i EU, og hvilke krav som hemmer vekst og markedsadgang for små og mellomstore bedrifter. Strategien understreker at små virksomheter ofte rammes hardest av administrative krav fordi de har begrensede ressurser til å håndtere rapportering og dokumentasjon.
Flere omstridte regelverk skal vurderes
Et av de mest interessante punktene for mange bedrifter er regjeringens varslede gjennomgang av flere regelverk som næringslivet lenge har kritisert for å være ressurskrevende. Blant regelverkene som skal vurderes nærmere finner vi åpenhetsloven, kravene til bærekraftsrapportering, aktivitets- og redegjørelsesplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven samt hvitvaskingsregelverket.
Regjeringen varsler også en egen norsk «omnibus-pakke» som skal kartlegge hvor terskelverdier kan justeres slik at mindre virksomheter unntas fra rapporteringsplikter der dette anses forsvarlig. Samtidig understrekes det at norske virksomheter som hovedregel bør møte de samme kravene som sine europeiske konkurrenter, og at forenklinger som vedtas i EU raskt skal vurderes for innføring i Norge.
Fra plikt til flyt
Et gjennomgående tema i strategien er digitalisering. Regjeringen ønsker å bevege seg bort fra manuell rapportering og over til automatiserte løsninger der data flyter direkte mellom virksomhetenes systemer og myndighetene. Målet beskrives som en overgang «fra plikt til flyt», der etterlevelse av regelverk i større grad bygges inn i virksomhetenes arbeidsprosesser og IT-systemer. Når data registreres én gang og kan gjenbrukes flere steder, reduseres behovet for manuelle operasjoner, samtidig som risikoen for feil og manipulering blir mindre.
Regjeringen vil derfor gjøre digital rapportering til hovedregelen og legger opp til økt bruk av maskin-til-maskin-rapportering, der informasjon sendes direkte fra bedriftens fagsystem til offentlige myndigheter uten manuell behandling.
Som en del av denne satsingen foreslås det også krav om digital bokføring og økt bruk av elektronisk fakturering mellom virksomheter.
Store forventninger til digitale virksomhetslommebøker
Et av de mest framtidsrettede elementene i strategien er satsingen på digitale virksomhetslommebøker. Disse skal gjøre det mulig for bedrifter å lagre og dele verifiserbar dokumentasjon digitalt, eksempelvis firmaattester, skatteattester og sertifiseringer. Opplysninger skal kunne deles sikkert og i sanntid mellom bedrifter, myndigheter og andre aktører.
EU-kommisjonen har anslått at slike løsninger på sikt kan redusere næringslivets administrative kostnader med opptil 150 milliarder euro årlig på europeisk nivå.
Varsler smartere tilsyn
Regjeringen ønsker også å modernisere tilsynsarbeidet. Gjennom den nasjonale løsningen Tilda skal tilsynsmyndigheter i større grad dele informasjon og gjenbruke eksisterende data fremfor å kreve nye innrapporteringer fra bedriftene. Målet er færre overlappende tilsyn, mer risikobaserte kontroller og mindre belastning for virksomheter som allerede følger regelverket. Tilda skal dessuten få en KI-basert analysemodul som skal bidra til bedre risikoanalyser og mer målrettede tilsyn.
Kan begrense kontantplikten
Strategien inneholder også et punkt som kan skape debatt. Regjeringen varsler at den vil vurdere om virksomhetenes plikt til å ta imot kontanter bør begrenses, slik at kravet eventuelt bare gjelder for enkelte nødvendighetsvarer.
Dersom dette blir fulgt opp med konkrete lovforslag, vil det kunne få betydning for en rekke virksomheter innen handel og tjenesteyting.
Skal måles på konkrete resultater
Regjeringen lover at effekten av strategien skal kunne dokumenteres. Blant indikatorene som skal måles er reduksjon i tidsbruk knyttet til rapportering, færre papirbaserte rapporteringsplikter, mer automatisert rapportering og økt gjenbruk av data mellom offentlige etater.
For næringslivet vil det avgjørende spørsmålet være om strategien faktisk fører til færre skjemaer, mindre dokumentasjon og lavere administrative kostnader. Ambisjonene er høye. Nå gjenstår det å se hvor mange av tiltakene som blir omsatt til praktiske lettelser i bedriftenes hverdag.