Norden er blant verdens mest konkurransedyktige regioner, men produktivitetsveksten taper fart mot USA. For norske vekstbedrifter peker en ny rapport særlig på én utfordring – tilgangen på risikokapital. De nordiske økonomiene har et sterkt utgangspunkt, med høy kompetanse, solide institusjoner og stor tillit. Likevel er ikke dagens posisjon noen garanti for fremtidig konkurransekraft.
Det er budskapet i rapporten «Analysis of Competitiveness in a Nordic Perspective», utarbeidet av Copenhagen Economics for Nordisk Ministerråd. Analysen viser at produktiviteten i Norden samlet ligger omtrent på amerikansk nivå og rundt 24 prosent over EU. Men amerikanerne øker produktiviteten raskere.
Rapporten ble presentert under de nordiske næringsministrenes møte i København 1. oktober. Næringsminister Cecilie Myrseth mener den både synliggjør regionens styrker og behovet for omstilling.
– Norge kommer bak de nordiske nabolandene våre her, og det er høyt på min og regjeringens agenda å ta tak i dette, sier Myrseth om tilgangen på vekst- og risikokapital.
USA vokser raskere
Siden 2000 har produktiviteten økt med rundt 25 prosent i Norden, mot 43 prosent i USA, ifølge rapporten. Et nordisk produktivitetsforsprang på rundt 14 prosent for to tiår siden er dermed gradvis blitt redusert. Fortsetter utviklingen, kan Norden falle bak USA i løpet av det neste tiåret, advarer rapportforfatterne.
Analysen peker samtidig på at utfordringen ikke nødvendigvis er for lave investeringer samlet sett. Hva pengene investeres i, og hvor godt kapitalen når frem til innovative selskaper med vekstpotensial, kan være vel så viktig.
Norden har fortsatt sterke fortrinn. Rapporten fremhever blant annet at høy kompetanse, tillit og velfungerende institusjoner støtter verdiskapingen. Utfordringen er å omsette dette i nye bedrifter og teknologi som kan drive veksten videre.
Norge skiller seg ut med lite venturekapital
Kapitalgapet blir tydelig i rapportens sammenligning av ventureinvesteringer, altså risikokapital til unge selskaper med stort vekstpotensial. I perioden 2020–2024 utgjorde slike investeringer i gjennomsnitt 0,11 prosent av BNP i Norden, mot 0,91 prosent i USA. Norge lå på 0,04 prosent, mens Danmark, Sverige og Finland lå på henholdsvis 0,14, 0,13 og 0,12 prosent.
Sammenligningen bygger på ulike datakilder, og rapporten tar forbehold om forskjeller i hvordan investeringene registreres. Forfatterne mener likevel hovedbildet er tydelig. For unge teknologibedrifter kan tradisjonelle banklån være vanskelig tilgjengelige. Verdiene ligger ofte i programvare, kunnskap og fremtidige inntekter fremfor eiendeler som kan stilles som sikkerhet.
Ventureinvestorer kan dessuten bidra med bransjekunnskap, nettverk og erfaring med internasjonal vekst. Rapporten peker derfor på at finansieringen må fungere gjennom hele utviklingen, fra etablering til større ekspansjon. Også i senere vekstfaser er kapitalmarkedet mindre omfattende enn i USA.
Regelverk kan bremse småbedriftene
Rapporten peker også på en forskjell mellom hvordan regelverket vurderes i internasjonale målinger, og hvordan bedriftene opplever det i hverdagen. Nordiske land har relativt konkurransevennlige regler. Likevel møter særlig små og mellomstore bedrifter omfattende rapporteringskrav, kompliserte bestemmelser og usikkerhet rundt gjennomføringen av regelverket.
Trege godkjenningsprosesser kan også gjøre investeringer vanskeligere. Rapporten fremhever dessuten at nasjonale tillegg til EU-krav kan øke kostnadene ved å etterleve reglene.
Vil utløse mer privat kapital
Myrseth viser til regjeringens kraftpakke, forenklingsstrategi og arbeid med å omstrukturere virkemiddelapparatet. Målet er å utløse mer privat kapital til prosjekter som øker verdiskapingen. Departementet fremhever også at Investinor fikk et utvidet investeringsmandat i mai for å styrke vekstbedriftenes tilgang på kapital og kompetanse.
Under møtet signerte næringsministrene en felles erklæring om styrket nordisk konkurransekraft. Norge får en sentral rolle i oppfølgingen når landet overtar formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2027.