1. januar innførte EU en ny momsordning som kan gi betydelige administrative lettelser for små og mellomstore bedrifter (SMB).
Den nye ordningen, kjent som SME-schemet, lar bedrifter med lav omsetning selge varer og tjenester til andre EU-land uten å registrere seg for merverdiavgift der. Norske virksomheter med filial eller fast drift i EU kan dermed dra nytte av en enklere hverdag.
Mindre byråkrati for småbedrifter
Hittil har småbedrifter kun vært fritatt for momsregistrering i landet der de er etablert. Med den nye ordningen kan bedrifter også unngå moms i andre EU-land, så lenge de holder seg under visse terskelverdier:
-
Total omsetning i EU må ikke overstige 100 000 euro per år.
-
Salg i hvert enkelt medlemsland må være under den nasjonale terskelen, med en øvre grense på 85 000 euro per land.
Medlemslandene står fritt til å sette lavere terskler eller sektorspesifikke begrensninger, eksempelvis for digitale tjenester. Ordningen er frivillig, og bedrifter må søke aktivt for å kvalifisere seg.
Les også: Jakten på de rike rammer eldre kvinner med lav inntekt
Norske bedrifter uten EU-etablering faller utenfor
Ordningen er eksklusiv for selskaper som er registrert i EU. Det betyr at norske SMB-er uten juridisk enhet i EU ikke kan benytte seg av ordningen og fortsatt må registrere seg for merverdiavgift i hvert enkelt land hvor de har salg over de nasjonale terskelverdiene. Dette kan gi en ulempe sammenlignet med EU-baserte konkurrenter, men norske bedrifter med EU-datterselskaper eller fast drift i EU kan potensielt spare store summer på forenklet rapportering.
Slik fungerer ordningen i praksis
For å benytte seg av SME-schemet må kvalifiserte bedrifter:
-
Skaffe et EX-nummer, et felles europeisk identifikasjonsnummer for småbedriftsfritak.
-
Sende kvartalsvise rapporter til skattemyndighetene i etableringslandet med oversikt over salg i andre EU-land.
-
Overholde dokumentasjonskrav for å unngå mislighold.
Fordeler og ulemper
Blant fordelene ved ordningen er:
-
Reduserte kostnader ved å slippe momsregistrering i flere land.
-
Enklere administrasjon med kun én rapporteringskanal.
Samtidig må bedrifter være oppmerksomme på at:
-
De ikke vil kunne kreve refusjon av inngående moms på innkjøp.
-
Dersom tersklene overskrides, vil selskapet umiddelbart bli pliktig til å registrere seg for moms i det aktuelle landet.
Hva bør norske bedrifter gjøre?
Eksperter anbefaler norske selskaper med aktivitet i EU å vurdere om fordelene ved redusert byråkrati veier opp for ulempene ved å ikke kunne trekke fra inngående moms. Bedrifter som vurderer ordningen bør også overvåke salgsdata tett for å sikre at de holder seg innenfor de definerte grensene.