Norske virksomheter rapporterer bedre avkastning fra kunstig intelligens enn det globale gjennomsnittet. Gode data og høy kompetanse trekkes frem som viktige forklaringer, men mange bedrifter er fortsatt forsiktige med å øke investeringene.
Norske virksomheter ser ut til å ha kommet langt i arbeidet med å gjøre kunstig intelligens til en del av den ordinære driften. Ifølge en ny undersøkelse fra Dun & Bradstreet oppgir 38 prosent av de norske virksomhetene at de oppnår god avkastning på tvers av KI-prosjektene sine.
Det er ti prosentpoeng høyere enn det globale gjennomsnittet på 28 prosent. Totalt svarer 81 prosent av de norske virksomhetene at bruken av kunstig intelligens har gitt en målbar avkastning. Undersøkelsen tyder dermed på at norske bedrifter får relativt mye igjen for KI-satsingen, selv om investeringsviljen er mer forsiktig enn i en rekke andre land.
Fra pilotprosjekter til praktisk bruk
Syv av ti norske virksomheter oppgir at KI-satsingen har beveget seg forbi planleggings- og pilotfasen. Teknologien brukes med andre ord ikke lenger bare til avgrensede forsøk, men er i ferd med å bli integrert i virksomhetenes daglige arbeid.
36 prosent har enten tatt i bruk KI i flere sentrale prosesser eller innført agentbaserte arbeidsflyter. Sistnevnte innebærer at KI-systemer kan utføre sammensatte oppgaver med større grad av selvstendighet, for eksempel ved å innhente informasjon, analysere data og følge opp ulike deler av en arbeidsprosess.
– Funnene viser at norske virksomheter har beveget seg fra å eksperimentere med KI til å ta teknologien i bruk, sier Fredrik Blixt Borge, Senior Product Manager i Dun & Bradstreet.
Han mener norske virksomheter har et godt utgangspunkt for å lykkes videre, særlig fordi mange allerede har bygget opp gode datagrunnlag og relevant kompetanse blant medarbeiderne.
Bedre forberedt enn verdensgjennomsnittet
Tilgangen på gode og strukturerte data er en viktig forutsetning for å lykkes med kunstig intelligens. Her ligger norske virksomheter foran det globale gjennomsnittet. 54 prosent av de norske respondentene mener at virksomhetens datagrunnlag i stor eller svært stor grad er klart for KI. Globalt svarer 42 prosent det samme.
Norske virksomheter vurderer også kompetansen blant medarbeiderne som relativt sterk. 46 prosent oppgir at den interne KI-kompetansen er sterk eller svært sterk, mot 31 prosent på verdensbasis. Tallene kan bidra til å forklare hvorfor norske virksomheter rapporterer høyere avkastning. Virksomheter som allerede har kontroll på datakvalitet, tilgjengelighet og intern kompetanse, kan lettere ta teknologien i bruk på områder hvor den gir konkrete gevinster.
Forsiktige med å trappe opp investeringene
Til tross for de positive resultatene ligger Norge bak flere andre land når det gjelder planlagte investeringer i kunstig intelligens. 64 prosent av de norske virksomhetene forventer moderate eller betydelige økninger i KI-investeringene fremover. Det innebærer at et flertall vil bruke mer penger på teknologien, men undersøkelsen viser samtidig at norske virksomheter er mindre offensive enn virksomheter i en del andre markeder.
– Norge er blant landene som har kommet lengst i å ta i bruk KI, men ligger bak andre land på KI-investeringene. Det tyder på at mange virksomheter fortsatt vurderer hvor offensivt de skal skalere satsingen, sier Borge.
Han mener beslutningene som nå tas, kan få betydning for både innovasjon og konkurransekraft. Virksomhetene må vurdere om de skal bygge videre på resultatene de allerede har oppnådd, eller innta en mer avventende posisjon mens teknologien utvikler seg.
Mange har fortsatt en vei å gå
Selv om norske virksomheter samlet sett rapporterer høy datamodenhet, mener nær halvparten at datagrunnlaget ennå ikke er tilstrekkelig klart for omfattende bruk av kunstig intelligens. Dette kan bli en utfordring etter hvert som KI-prosjektene skal skaleres. En løsning som fungerer godt i en avdeling eller i et avgrenset pilotprosjekt, kan være vanskeligere å innføre på tvers av hele organisasjonen.
Dårlig datakvalitet, informasjon som ligger spredt i forskjellige systemer, manglende tilgangsstyring og uklare rutiner for bruk av data kan begrense effekten av teknologien.
– Virksomheter som har investert i datakvalitet, tilgjengelighet og styring, oppnår bedre resultater, større trygghet og høyere avkastning fra KI-satsingene sine, sier Borge.
Undersøkelsen viser dermed at selve KI-verktøyet bare er én del av satsingen. For virksomheter som ønsker varige gevinster, blir kvaliteten på dataene, medarbeidernes kompetanse og evnen til å integrere teknologien i eksisterende arbeidsprosesser minst like viktig.