Norske bedriftsledere tror prispresset vil vare og flere venter færre ansatte

KI-generert. ChatGPT
Bilde: KI-generert. ChatGPT

Norske bedriftsledere tror ikke prispresset er over med det første. Samtidig har lønnsomheten blitt svekket i en betydelig andel av bedriftene, og flere virksomheter forventer å redusere bemanningen det kommende året. Det kommer frem i Forventningsundersøkelsen for Norges Bank for tredje kvartal 2026. Undersøkelsen gjennomføres av Ipsos på oppdrag fra Norges Bank og kartlegger forventningene blant blant annet økonomer, partene i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger.

For næringslivet tegner rapporten et bilde av bedrifter som fortsatt regner med betydelig kostnads- og prisvekst, samtidig som utsiktene for lønnsomhet og sysselsetting er forsiktige.

Bedriftslederne tror på 4,2 prosent prisvekst

Næringslivslederne forventer at den generelle prisveksten vil være 4,2 prosent om 12 måneder. Det er 0,1 prosentpoeng høyere enn i forrige kvartal. Bedriftenes forventninger ligger dermed klart høyere enn blant økonomiekspertene og partene i arbeidslivet, som begge anslår en prisvekst på 3,0 prosent om ett år.

Forskjellen blir enda tydeligere når tidshorisonten forlenges. Næringslivslederne forventer en årlig prisvekst på 4,6 prosent om to år og hele 5,4 prosent om fem år. Begge anslagene har økt siden forrige kvartal, henholdsvis med 0,5 og 0,2 prosentpoeng.

Til sammenligning forventer økonomiekspertene en prisvekst på 2,7 prosent om to år og 2,4 prosent om fem år. Tallene viser dermed et betydelig sprik mellom hvordan næringslivslederne og økonomene vurderer det langsiktige prisbildet.

Fortsatt press på innkjøpsprisene

Bedriftenes egne kostnadsforventninger viser samtidig enkelte tegn til moderasjon. 38,4 prosent av næringslivslederne forventer at bedriftens innkjøpspriser vil øke mer de neste 12 månedene enn de gjorde de foregående 12 månedene. Det er en nedgang på 8,3 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Samtidig forventer 50,6 prosent at innkjøpsprisene vil øke omtrent like mye som tidligere. Denne andelen har steget med 5,8 prosentpoeng. Bare 10 prosent forventer lavere prisvekst på bedriftens innkjøp. Det betyr at nær ni av ti bedriftsledere forventer at innkjøpsprisene enten skal fortsette å stige omtrent like raskt som før eller enda raskere.

Utviklingen er noe mer moderat når lederne blir spurt om bedriftenes egne utsalgspriser. 29,1 prosent forventer sterkere vekst i utsalgsprisene det kommende året, mens 54,2 prosent tror prisene vil øke omtrent like mye som tidligere. 15,7 prosent forventer svakere prisvekst. Det tyder på at mange bedrifter fortsatt ser behov for å øke prisene, selv om færre enn tidligere forventer at prisøkningene skal tilta.

Lønnskostnadene fortsetter opp

Også lønnskostnadene ventes å stige betydelig. Næringslivslederne forventer en gjennomsnittlig årslønnsvekst i egen bedrift på 4,3 prosent i 2026. Det er 0,1 prosentpoeng høyere enn forventningen i forrige kvartal. For neste år forventer bedriftslederne en lønnsvekst på 4,0 prosent, også dette 0,1 prosentpoeng høyere enn ved forrige måling.

Bedriftene står dermed overfor et bilde hvor både innkjøpspriser og lønnskostnader fortsatt ventes å øke betydelig.

Fire av ti har fått dårligere lønnsomhet

Samtidig viser undersøkelsen at mange norske virksomheter allerede har fått merke kostnadspresset på bunnlinjen. 41,1 prosent av næringslivslederne oppgir at lønnsomheten i egen bedrift har blitt svekket i løpet av de siste 12 månedene. Det er en økning på 2,8 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Til sammenligning oppgir 24,3 prosent at lønnsomheten har blitt bedre, mens 32,6 prosent sier den har vært uendret. Når lederne ser fremover, er bildet noe mindre negativt. 22,9 prosent forventer bedre lønnsomhet de kommende 12 månedene, mens 29,7 prosent forventer ytterligere svekkelse. Den største gruppen, 44,4 prosent, tror lønnsomheten vil holde seg omtrent uendret.

Andelen som forventer svekket lønnsomhet har falt med 6,4 prosentpoeng siden forrige kvartal. Samtidig har andelen som forventer uendret lønnsomhet økt med hele 8,4 prosentpoeng. Det kan tyde på at flere bedrifter forventer en stabilisering, snarere enn en kraftig forbedring, i tiden som kommer.

Mer forsiktige ansettelsesplaner

Utviklingen i sysselsettingen understreker det forsiktige bildet. 23,8 prosent av bedriftene har flere ansatte enn de hadde for ett år siden, mens 28,7 prosent har færre. 46,8 prosent oppgir at bemanningen er uendret.

Når næringslivslederne ser ett år frem i tid, forventer 23,3 prosent å ha flere ansatte enn i dag. 47,5 prosent regner med uendret bemanning, mens 27,2 prosent forventer å ha færre ansatte. Det mest markante skiftet siden forrige kvartal finnes nettopp blant bedriftene som forventer nedbemanning. Andelen som tror de vil ha færre ansatte om ett år har økt med 5,5 prosentpoeng. Samtidig har andelen som forventer uendret bemanning falt med 5,6 prosentpoeng.

Det gir et signal om et arbeidsmarked hvor bedriftene har blitt mer tilbakeholdne med bemanningen.

Et næringsliv som fortsatt kjenner kostnadspresset

Forventningsundersøkelsen viser samlet sett et norsk næringsliv som ikke forventer noen rask retur til perioden med lav pris- og kostnadsvekst. Bedriftslederne tror fortsatt på betydelig prisvekst, og deres langsiktige inflasjonsforventninger ligger klart høyere enn økonomenes. Samtidig forventes lønningene i bedriftene å øke med rundt fire prosent også neste år.

På den positive siden har andelen som frykter ytterligere svekket lønnsomhet falt betydelig siden forrige kvartal. Men fortsatt forventer flere bedriftsledere svekket enn forbedret lønnsomhet, og ansettelsesplanene har beveget seg i en mer forsiktig retning. For norske bedrifter kan utfordringen dermed bli å håndtere fortsatt stigende kostnader i en situasjon hvor marginene allerede er presset og muligheten til å sende hele kostnadsøkningen videre til kundene ikke nødvendigvis er til stede.

Forventningsundersøkelsen ble gjennomført mellom 20. juli og 7. august 2026. Norges Bank bruker slike undersøkelser fordi forventninger om fremtidig prisutvikling kan påvirke den faktiske prisutviklingen og dermed er relevante for pengepolitikken.

Har du innspill til denne saken, eller andre saker?
Kontakt [email protected]