Antallet patentsøknader i Norge økte markant i 2025, og det er særlig norske bedrifter som driver utviklingen. Samtidig peker Patentstyret på en ny trend: Kunstig intelligens gjør det enklere for både små virksomheter og privatpersoner å utforme patentsøknader.
Patentstyret mottok 32,5 prosent flere patentsøknader i 2025 enn året før. Ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) var det i hovedsak norske søkere som sto bak veksten. Norske foretak økte antallet patentsøknader med 29 prosent og sto for om lag 65 prosent av den norske søknadsmassen. Også blant privatpersoner økte aktiviteten betydelig – denne gruppen leverte dobbelt så mange patentsøknader som året før.
KI senker terskelen
Patentstyret mener en viktig forklaring på oppgangen er den raske utbredelsen av kunstig intelligens.
Mens patentrådgivere har brukt KI-verktøy i flere år, ser Patentstyret nå at stadig flere privatpersoner og mindre bedrifter benytter språkmodeller direkte til å skrive og strukturere patentsøknader. Ifølge etaten tyder foreløpige tall på at den samme utviklingen også skjer i Norges naboland.
For små- og mellomstore bedrifter kan dette representere en betydelig endring. Patentsøknader har tradisjonelt vært både kostbare og krevende å utarbeide, men moderne KI-verktøy kan redusere den administrative terskelen og gjøre det enklere å dokumentere tekniske løsninger.
Teknologibedrifter dominerer
Bedriftene som leverte flest patentsøknader kommer særlig fra teknisk konsulentvirksomhet samt forskning og utvikling. Det er bransjer hvor innovasjon og teknologisk utvikling står sentralt, og hvor immaterielle rettigheter ofte er avgjørende for å sikre konkurransefortrinn.
Patenter brukes ofte som en indikator på innovasjon, selv om SSB understreker at ikke all nyskaping nødvendigvis resulterer i patentsøknader. I flere næringer beskytter virksomheter innovasjon gjennom hemmelighold, markedsforsprang eller andre strategier fremfor formell patentering.
Varemerker følger samme utvikling
Også interessen for varemerkebeskyttelse økte i 2025.
Patentstyret mottok totalt 15 526 varemerkesøknader, en vekst på 5,4 prosent fra året før. Blant norske søkere var utviklingen langt sterkere, med en økning på 25,9 prosent. Norske foretak alene leverte 15,7 prosent flere varemerkesøknader enn i 2024.
Samtidig er utenlandske aktører fortsatt den største gruppen som søker varemerkebeskyttelse i Norge, hovedsakelig gjennom Madridprotokollen, som gjør det mulig å registrere varemerker i en rekke land gjennom én samlet søknad.
Ny rekord for designbeskyttelse
Interessen for designbeskyttelse fortsatte også å vokse.
Patentstyret mottok 1 394 designsøknader i 2025, en økning på 8 prosent fra året før – det høyeste nivået som er registrert. Norske søkere leverte nær 29 prosent flere direkte designsøknader, mens norske foretak alene økte med 31 prosent. Også utenlandske søkere bidro til veksten.
Viktig signal for norsk innovasjon
For norsk næringsliv kan utviklingen tolkes som et positivt signal om økt innovasjonsaktivitet. Selv om patentsøknader ikke fanger opp all nyskaping, viser tallene at flere virksomheter ser verdien av å beskytte teknologi, produkter og forretningsideer.
Samtidig illustrerer utviklingen hvordan kunstig intelligens ikke bare effektiviserer produksjon og administrasjon, men også endrer hvordan bedrifter arbeider med immaterielle rettigheter. Dersom denne trenden fortsetter, kan flere små og mellomstore bedrifter få tilgang til verktøy som tidligere først og fremst var tilgjengelige for større virksomheter med egne patentmiljøer.