Den nyeste forventningsundersøkelsen for Norges Bank avslører et økonomisk landskap som på overflaten virker stabilt, men som ved nærmere ettersyn bærer preg av dyp usikkerhet og strukturelle bruddflater. Inflasjonen holder seg bemerkelsesverdig stabil i forventningene, mens troen på lønnsomhet og realvekst svekkes – særlig i næringslivet. Husholdningene signaliserer fortsatt bekymring for høy prisvekst, men forventer i økende grad uendrede renter. Summen av dette er et Norge som forsøker å finne feste etter en turbulent økonomisk periode, samtidig som vekstkraften i privat sektor er svakere enn på lenge.
Inflasjonsforventningene stabiliseres, men gapet mellom gruppene består
Prisveksten ser ut til å ha festet seg på et nivå som verken utfordrer inflasjonsmålet dramatisk eller gir grunnlag for optimisme. Økonomiekspertene og arbeidslivets parter ligger samlet rundt 2,8 prosent forventet prisvekst neste år, som er marginalt over målet, men innenfor det Norges Bank historisk har tolerert. Det som imidlertid står frem, er det vedvarende gapet mellom profesjonelle aktører og befolkningen. Husholdningene forventer fortsatt en prisvekst på 3,9 prosent de neste 12 månedene, samtidig som over 80 prosent tror prisene vil fortsette å stige. Dette er et psykologisk inflasjonsnivå Norges Bank ikke kan ignorere.
For næringslivet peker pilene i en annen retning. Lederne venter en prisvekst på 3,7 prosent, lavere enn tidligere, men tror samtidig på betydelig høyere prispress på lengre sikt. Særlig bemerkelsesverdig er forventningene om hele 5,2 prosent prisstigning om fem år. Dette er en advarsel om at næringslivet ikke tror dagens inflasjonsproblem er løst, men snarere utsatt.
Reallønnsforventningene justeres opp, men grunnlaget er skjørt
Et lysglimt i rapporten er at både eksperter og arbeidslivets parter forventer høyere reallønnsvekst enn tidligere – et mulig tegn på at lønnsoppgjørene fremover kan gi husholdningene noe pusterom. Samtidig er denne bedringen skjør. Næringslivslederne forventer langt svakere lønnsvekst i egen bedrift enn tidligere, og husholdningene selv forventer en svakere lønns- og pensjonsutvikling fremover enn de opplevde i året som har gått. Dette tyder på at optimismen om reallønnsvekst i stor grad er teoretisk, ikke operativ.
Et annet faresignal er økonomiekspertenes forventning om at reallønnsveksten om fem år vil være under ett prosentpoeng. Når landets fremste økonomimiljøer tror kjøpekraften vil svekkes på lang sikt, er det en påminnelse om at Norges strukturelle vekstproblemer ikke er løst av midlertidige rentejusteringer eller kortsiktige politiske grep.
Næringslivet rapporterer om svekket lønnsomhet – og utsiktene mørkner
Den svakeste delen av rapporten kommer fra næringslivet. Hele 38,2 prosent av bedriftene melder om svekket lønnsomhet det siste året, og kun 25,9 prosent har opplevd forbedring. Selv om forventningene til fremtiden er noe mer optimistiske, er bildet tydelig: norsk næringsliv står i en periode med pressede marginer, økende kostnader og usikre rammevilkår.
Innkjøpsprisene forventes fortsatt å øke kraftig, men langt færre tror de vil klare å øke utsalgsprisene tilsvarende. Dette gapet mellom kostnadspress og prisingsmakt er kjernen i lønnsomhetsfallet – og illustrerer et norsk marked der konkurransen gjør bedrifter nølende med å velte kostnader over på kundene.
Dette er særlig problematisk i et land der næringslivet har vært politisk undervurdert i en årrekke. Regjeringen overser at lønnsomhet er selve grunnmuren for investeringer, sysselsetting og fremtidig vekst. Rapporter som dette viser konsekvensene: bedrifter som sakte tappes for konkurransekraft.
Sysselsettingstallene peker mot en kommende omstilling
Sysselsettingen er ikke i fritt fall, men utviklingen er langt fra friskmeldt. Bare 28,6 prosent av bedriftene har flere ansatte enn for ett år siden, mens 27,4 prosent har færre. Forventningene fremover gir heller ingen klar trend: 30,8 prosent forventer vekst, mens 23,6 prosent forventer kutt. Det er grunn til å lese dette som et tegn på overgangsøkonomi – der bedrifter venter på klarere signaler fra både politikk, renteutvikling og global etterspørsel før de tar nye vekstgrep.
For en økonomi som i stor grad lever av humankapital og kompetanse, er dette et urovekkende signal. Når bedrifter ikke ansetter, investerer de heller ikke.
Husholdningene forventer lavere rente – økonomien kjølner
Blant husholdningene tror 41,6 prosent at rentene vil falle det neste året, mens bare 18,1 prosent venter renteøkning. Dette er en dramatisk endring fra tidligere kvartaler, og antyder at husholdningene oppfatter økonomien som svekket. Det brede inntrykket av økonomisk pessimisme – høyere prisforventninger kombinert med forventning om lavere renter – er typisk for perioder der folk forventer svakere vekst.
Det er også verdt å merke seg at lønnspresset ikke lenger kommer nedenfra. Husholdningene forventer en nominell lønnsvekst på kun 2,9 prosent. Det gir lavt inflasjonspress fremover, men er samtidig et uttrykk for at mange føler at økonomien ikke gir rom for store krav.