En ny klage til Europarådets komité for sosiale rettigheter retter skarp kritikk mot det norske fagforeningssystemet. Fellesforbundet for Sjøfolk (FFFS) mener Norge bryter den reviderte europeiske sosialpaktens bestemmelser om organisasjonsfrihet ved å gi Landsorganisasjonen i Norge (LO) og andre store fagforeninger særfordeler som mindre organisasjoner ikke har tilgang til.
Klagen, som ble sendt 2. juni, er levert som støtte til en tidligere sak reist av SMB Norge. FFFS argumenterer for at dagens lovverk og politiske strukturer skaper et system hvor arbeidstakere indirekte presses til å organisere seg i de største forbundene dersom de ønsker full tilgang til rettigheter og innflytelse.
Mener lovverket favoriserer de største
Kjernen i klagen er flere bestemmelser i arbeidslivslovgivningen som knytter viktige rettigheter til fagforeningers størrelse.
FFFS peker blant annet på at bare fagforeninger med minst 10.000 medlemmer kan foreslå dommere til Arbeidsretten. Videre viser forbundet til at enkelte avtaler om arbeidstid og innleie fra bemanningsforetak kun kan inngås av fagforeninger som oppfyller samme medlemskrav. Ifølge klagen innebærer dette at mindre fagforeninger ikke kan tilby medlemmene tilsvarende forhandlingsmuligheter som de største organisasjonene.
Forbundet, som oppgir å ha rundt 1.500 medlemmer, hevder at slike regler skaper et strukturelt konkurransefortrinn for LO og andre store sammenslutninger. Resultatet, mener klagerne, er at arbeidstakere i praksis får sterkere insentiver til å velge de største organisasjonene fremfor mindre og uavhengige alternativer.
Retter søkelyset mot LOs forhold til Arbeiderpartiet
En betydelig del av klagen handler ikke om lovverket alene, men om det historiske og institusjonelle samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet.
FFFS viser til at LO og Arbeiderpartiet har hatt et formalisert samarbeid siden 1927, og at Samarbeidskomiteen mellom organisasjonene fortsatt møtes regelmessig. Klagen viser til offentlig tilgjengelig dokumentasjon som beskriver hvordan ledelsen i LO og Arbeiderpartiet møtes annenhver uke for å diskutere politiske saker og strategiske spørsmål.
Klagerne mener kombinasjonen av et tett politisk samarbeid og lovbestemte fordeler for store fagforeninger skaper en situasjon hvor LO får en særstilling som andre organisasjoner ikke kan konkurrere med på like vilkår.
Som støtte for argumentasjonen viser FFFS blant annet til uttalelser fra YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, som i et intervju med Altinget i 2025 beskrev det tette faglig-politiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet som et «demokratisk problem». Skjæggerud uttrykte bekymring for at sterke bindinger mellom én arbeidstakerorganisasjon og ett politisk parti kan svekke organisasjonsgraden blant arbeidstakere som ikke identifiserer seg med den politiske retningen.
Viser til hemmelighold rundt protokoller
Klagen trekker også frem pågående rettslige konflikter knyttet til innsyn i dokumenter fra Samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet.
Som vedlegg til saken følger prosesskriv fra en pågående sak i Borgarting lagmannsrett hvor det er krevd tilgang til innkallinger og protokoller fra komiteens møter. Dokumentene viser at LO har opplyst at det føres protokoller fra møtene, men argumentert for at disse ikke er relevante bevis i den aktuelle rettssaken.
FFFS mener manglende innsyn bidrar til å forsterke inntrykket av et system hvor viktige politiske og arbeidslivspolitiske beslutninger drøftes utenfor ordinære demokratiske prosesser.
Ber Europarådet slå fast at Norge bryter sosialpakten
Gjennom klagen ber FFFS Europarådets komité for sosiale rettigheter konkludere med at Norge bryter artikkel 5 i den reviderte europeiske sosialpakten, som beskytter arbeidstakeres rett til fritt å organisere seg.
Forbundet argumenterer for at organisasjonsfrihet ikke bare handler om retten til å opprette og slutte seg til fagforeninger, men også om at ulike organisasjoner må ha reelle muligheter til å konkurrere om medlemmer på like vilkår. Dersom lovverket systematisk gir enkelte organisasjoner særfordeler, mener klagerne at denne friheten blir svekket.
Kan få betydning utover Norge
Dersom Europarådets komité velger å ta saken til behandling og senere gir klagerne medhold, kan avgjørelsen få betydning langt utover den konkrete konflikten mellom store og små fagforeninger.
Saken berører grunnleggende spørsmål om forholdet mellom politikk og organisasjonsliv, hvordan trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv fungerer, og hvor langt staten kan gå i å gi særskilte rettigheter til store representasjonsorganisasjoner uten å komme i konflikt med internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.