Til tross for økende geopolitisk uro og en mer proteksjonistisk handelspolitikk globalt, holdt norsk eksport seg stabil gjennom 2025. Samtidig nådde eksporten fra fastlandsøkonomien sitt høyeste nivå noensinne. Det viser Eksportmeldingen 2026 fra Menon Economics, utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon Norge, Eksportfinansiering Norge og LO.
Rapporten gir en omfattende gjennomgang av norsk eksportutvikling og peker samtidig på strukturelle utfordringer i en verden der handel i økende grad formes av geopolitikk og nasjonale industristrategier.
Stabil totaleksport – rekord for fastlandsøkonomien
Norge eksporterte varer og tjenester for rundt 2 500 milliarder kroner i 2025, omtrent på samme nivå som året før. Samlet eksport økte marginalt med 0,3 prosent. Bak den stabile totalen skjuler det seg imidlertid tydelige strukturelle bevegelser. Eksporten uten olje og gass økte med 6 prosent til 1 400 milliarder kroner, det høyeste nivået som noen gang er registrert for fastlandseksport.
Veksten var særlig sterk innen vareeksport, som økte med 8 prosent, mens tjenesteeksporten steg med 3 prosent. Samtidig falt eksportverdien av olje og gass med 6 prosent, hovedsakelig som følge av lavere energipriser. Selv om nivået fortsatt er høyt historisk sett, ligger petroleumsinntektene dermed under rekordperioden fra 2022 til 2024.
Volumveksten vender tilbake
Et sentralt funn i rapporten er at veksten i norsk eksport over lang tid i stor grad har vært drevet av prisvekst og valutakurs, snarere enn økt eksportvolum. Siden år 2000 har eksportvolumet bare økt med rundt 35 prosent, betydelig lavere enn i sammenlignbare land som Sverige, Danmark og Finland. De siste fem årene har imidlertid utviklingen snudd. Eksportvolumet har økt med over 20 prosent, og alene i 2025 steg volumet med 2,4 prosent. En viktig forklaring kan være den svake kronen, som har styrket konkurranseevnen til norske eksportbedrifter.
Havet dominerer norsk eksport
Norsk eksportstruktur er fortsatt tydelig preget av landets rolle som havnasjon. Olje og gass, maritim industri, offshore leverandørindustri og sjømat sto samlet for over 1 600 milliarder kroner i eksport i 2025, tilsvarende rundt to tredjedeler av Norges samlede eksport. Ser man bort fra petroleum, er maritim næring den største eksportnæringen, med eksport på 273 milliarder kroner. Deretter følger kraftintensiv industri med 196 milliarder kroner, og sjømatnæringen med 174 milliarder kroner. Sjømateksporten økte med 4 prosent i 2025, hovedsakelig drevet av økte laksevolumer, mens kraftintensiv industri vokste mer moderat.
Forsvarsindustrien i kraftig vekst
Årets eksportmelding vier særlig oppmerksomhet til forsvarsindustrien, som opplever kraftig vekst i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina og økt global opprustning. Eksporten fra norsk forsvarsindustri har økt fra litt over 4 milliarder kroner for ti år siden til nær 21 milliarder kroner i 2025. Bare siden 2022 har eksporten økt med 160 prosent. Forsvarseksporten støtter rundt 4 800 direkte arbeidsplasser i Norge. Buskerud er det viktigste fylket, med eksport på over 11 milliarder kroner, særlig knyttet til miljøet rundt Kongsberg Defence & Aerospace. Frem mot 2030 anslås det at eksporten av våpen og ammunisjon kan øke til rundt 14,3 milliarder kroner, forutsatt fortsatt opprustning i NATO-landene.
Distriktene er mest eksportavhengige
Eksportaktiviteten er geografisk konsentrert på Vestlandet. Vestland fylke er Norges største eksportfylke, med eksport på 245 milliarder kroner i 2025. Sammen med Rogaland og Møre og Romsdal står de tre vestlandsfylkene for rundt 40 prosent av fastlandseksporten. Men målt i eksportintensitet – eksport per sysselsatt – er det distriktskommunene som topper statistikken. De minst sentrale kommunene har i gjennomsnitt 1,3 millioner kroner i eksport per sysselsatt, langt høyere enn i de største byene. Dette gjenspeiler at eksportrettede næringer ofte er lokalisert i industrikommuner og kystområder.
Hver femte norske jobb er knyttet til eksport
Eksportens betydning for norsk økonomi strekker seg langt utover eksportbedriftene selv. Eksporten la i 2025 grunnlag for rundt 650 000 arbeidsplasser i Norge, direkte eller indirekte. Det tilsvarer omtrent hver femte jobb i landet. Sysselsettingseffektene er størst i Oslo, men relativt sett betyr eksporten mest i industrifylker som Møre og Romsdal, der over 20 prosent av arbeidsplassene i næringslivet er knyttet til eksport.
En mer geopolitisk handelsverden
Eksportmeldingen peker også på et tydelig skifte i det globale handelssystemet. I både USA og Europa kobles handelspolitikk, industripolitikk og sikkerhetspolitikk stadig tettere sammen. Samtidig bruker stadig flere land tollsatser, subsidier og industripolitiske tiltak for å beskytte egen industri. Et konkret eksempel er EUs beskyttelsestiltak mot import av ferrolegeringer, som også rammet norske produsenter – til tross for EØS-avtalen.