Norge fikk et handelsoverskudd på 232 milliarder kroner i andre kvartal. Høye olje- og gasspriser løftet eksportinntektene kraftig, mens handelsbalansen uten petroleum fortsatt gikk med et underskudd på 114 milliarder kroner. Norsk utenriksøkonomi ble markant styrket i andre kvartal 2026. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at eksporten av varer og tjenester oversteg importen med 232 milliarder kroner. Det er 101 milliarder kroner mer enn i samme kvartal året før.
Overskuddet tilsvarer om lag 20 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Den kraftige oppgangen skyldes først og fremst høyere priser på olje og gass etter stengingen av Hormuzstredet. Prisøkningen, som begynte i mars, holdt seg gjennom andre kvartal og ga Norge vesentlig høyere eksportinntekter.
Tallene viser samtidig hvor avgjørende petroleumssektoren fortsatt er for Norges handelsbalanse. Når petroleumseksporten holdes utenfor, hadde Norge et handelsunderskudd på 114 milliarder kroner. Dette underskuddet har ifølge SSB vært forholdsvis stabilt gjennom de siste kvartalene.
Eksporten økte med 18 prosent
Norge eksporterte varer og tjenester for til sammen 701 milliarder kroner i andre kvartal, målt i løpende priser. Det var en økning på 105 milliarder kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med samme periode i 2025.
Vareeksporten utgjorde 533 milliarder kroner og steg med om lag 24 prosent fra året før. Det var olje og gass som sto for den klart største delen av oppgangen. Eksportverdien av petroleum økte med 35 prosent, mens eksporten av øvrige varer steg med 6 prosent.
Tjenesteeksporten var langt mer stabil. Den endte på 168 milliarder kroner, bare 1 prosent høyere enn i andre kvartal i fjor. Forskjellen mellom utviklingen i vare- og tjenesteeksporten understreker at den sterke forbedringen i handelsbalansen i hovedsak var prisdrevet og konsentrert rundt petroleumssektoren.
Importen var nær uendret
Den samlede importen av varer og tjenester beløp seg til 469 milliarder kroner i andre kvartal. Det var en økning på 1 prosent fra samme periode året før.
Vareimporten steg med 4 prosent, mens tjenesteimporten falt med 3 prosent. Lavere import av reisetrafikk og informasjonstjenester bidro til nedgangen i tjenesteimporten.
At eksportinntektene vokste langt raskere enn importutgiftene, forklarer den kraftige forbedringen i handelsbalansen. Utviklingen gir Norge et betydelig økonomisk handlingsrom, men tallene viser også at overskuddet er svært følsomt for internasjonale energipriser og geopolitisk uro.
Driftsoverskudd på 279 milliarder
Også driftsbalansen overfor utlandet ble styrket. Driftsbalansen omfatter handelsbalansen samt lønn, formuesinntekter, formuesutgifter og løpende overføringer til og fra utlandet. Overskuddet på driftsbalansen endte på 279 milliarder kroner i andre kvartal. Det var 94 milliarder kroner høyere enn i tilsvarende kvartal i 2025.
Rente- og stønadsbalansen viste isolert sett et overskudd på 47 milliarder kroner. Det var 12 milliarder kroner mer enn i første kvartal, men 7 milliarder mindre enn i andre kvartal i fjor. Renter og aksjeutbytte fra Statens pensjonsfond utlands investeringer er det største bidraget til dette overskuddet.
Norges nettoformue steg til rekordnivå
SSBs utenriksregnskap viser også en kraftig økning i Norges nettofordringer overfor utlandet. Nettoformuen steg med hele 3.408 milliarder kroner i løpet av kvartalet og nådde et rekordhøyt nivå på 22.825 milliarder kroner. Det tilsvarer en oppgang på 17 prosent fra første kvartal. Den viktigste forklaringen var store kursgevinster på norske porteføljeinvesteringer i utlandet, særlig gjennom Statens pensjonsfond utland.
Oljefondet hadde en samlet kursgevinst på rundt 2.476 milliarder kroner i andre kvartal. Oppgang på de internasjonale aksjemarkedene sto for mesteparten av gevinsten. En svakere norsk krone bidro i tillegg til å øke kroneverdien av investeringene i utlandet, ettersom kronen svekket seg mot blant annet dollar, euro og britiske pund.
Valutabevegelsen gjør imidlertid ikke Norge tilsvarende rikere i reell forstand. Når utenlandske eiendeler måles i kroner, øker verdien når kronen svekkes, uten at antallet aksjer eller verdien målt i utenlandsk valuta nødvendigvis har endret seg tilsvarende.
Norges nettofinansinvesteringer endte på 470 milliarder kroner i andre kvartal, opp fra 279 milliarder kroner i første kvartal. Dette er et høyt nivå sammenlignet med tilsvarende kvartaler de siste årene. Porteføljeinvesteringer i utlandet bidro mest og utgjorde 392 milliarder kroner. Av dette var 315 milliarder kroner knyttet til kjøp av utenlandske obligasjoner og sertifikater.