Norges Banks hovedstyre har besluttet at sentralbanken skal kjøpe norske kroner for å finansiere overføringer av utbytte og renter til staten for regnskapsåret 2024. Beslutningen, som ble offentliggjort 16. desember 2024, representerer en endring i hvordan overføringene til staten skal finansieres, og skal gjennomføres ved å selge valuta fra Norges Banks valutareserver og kjøpe kroner i valutamarkedet.
Tradisjonelt har overføringer fra Norges Bank til staten blitt gjennomført ved at banken nøytraliserte effekten på bankenes innskudd ved å utstede statsobligasjoner tilsvarende beløpene. Etter denne metoden ble bankenes innskudd ikke påvirket i netto, men statsgjelden økte. Med det nye opplegget søker banken å unngå at overføringene gir økt likviditet i bankene gjennom å bruke valutareserver i stedet for lån til staten.
Endring i finansieringspraksis for statens konto
Overføringer fra Norges Bank til staten består av overskudd fra bankens virksomhet samt renter på statens innskuddskonto i sentralbanken. I 2024 var resultatet per november på om lag 27 milliarder kroner, som er grunnlaget for det planlagte utbyttet som skal overføres til staten i 2025. Renteinntekter på statens konto vil også inngå, og begge deler finansieres med kronekjøp og valutaverdiutslag fra valutareservene. Det endrer praksisen fra tidligere år, da staten utstedte gjeld for å motvirke økningen i bankenes innskudd som følge av overføringer.
Kjøpene av norske kroner vil fordeles jevnt over de samme handledagene som Norges Bank gjennomfører valutatransaksjoner på vegne av staten i perioden fra mars 2025 fram til februar 2026. Norges Bank understreker i pressemeldingen at transaksjonene er ment å opprettholde balansen i bankenes innskudd og ikke har som mål å påvirke valutakursen. Beløpene som skal handles i markedet fordeles over tid for å minimere effekter på kronekursen og likviditeten i finansmarkedene.
Praktisk gjennomføring og målsetting
Overføringene fra Norges Bank til staten har i gjennomsnitt ligget på rundt 20 milliarder kroner per år de siste ti årene. Den nye ordningen innebærer at banken selger valuta fra sine reserver og bruker provenyet til å kjøpe kroner, som deretter overføres til statens innskuddskonto. Denne metoden reduserer behovet for at staten utsteder ekstra lån for å nøytralisere likviditetseffektene i bankene. Norges Bank vil fortsette å vurdere hvordan slike overføringer best kan finansieres i forkant av behandlingen av årsregnskapet for senere år.
Signaler om statens kontantbehov og finansielle struktur
Endringen i hvordan overføringene fra Norges Bank til staten finansieres kan også ses i sammenheng med utviklingen i offentlige finanser og statens løpende kontantbehov. At sentralbanken velger å bruke valutareserver og kronekjøp fremfor statlig låneopptak for å håndtere overføringene, bidrar til å begrense veksten i statsgjelden og dempe behovet for økt obligasjonsutstedelse. Samtidig illustrerer ordningen hvordan betydelige kontantstrømmer mellom staten og sentralbanken håndteres i en periode med høyt offentlig forbruk og økte utgifter knyttet til blant annet forsvar, helse, energi og internasjonale forpliktelser. Løsningen kan dermed tolkes som et uttrykk for et ønske om å håndtere statens finansielle strømmer på en mer balanseorientert måte, uten å tilføre banksektoren ekstra likviditet eller forsterke presset i kapitalmarkedene