Norges Bank mener det norske finansielle systemet fortsatt er robust, men advarer samtidig om at geopolitisk uro, cyberangrep og et stadig mer komplekst finansmarked kan skape nye former for risiko i årene fremover.Det kommer frem i rapporten Finansiell stabilitet 2026 – 1. halvår, som ble publisert 12. mai.
Rapporten peker særlig på krigen i Midtøsten, økende cybertrusler, høy gjeld i husholdningene og et mer sammenkoblet internasjonalt finanssystem som sentrale sårbarheter.
Krigen i Midtøsten skaper ny uro i finansmarkedene
Norges Bank beskriver den internasjonale situasjonen som mer uforutsigbar enn tidligere. Krigen i Midtøsten har ifølge sentralbanken ført til store bevegelser i energi- og finansmarkedene og økt usikkerhet om utviklingen i verdensøkonomien. Olje- og gassprisene har steget kraftig etter konflikten mellom Iran, Israel og USA, noe som igjen har bidratt til høyere renter internasjonalt. Samtidig har aksje- og kredittmarkedene reagert med større volatilitet.
Likevel understreker Norges Bank at utslagene i risikopremier foreløpig har vært relativt moderate, og at det norske finansielle systemet så langt har håndtert uroen godt.
Cyberangrep trekkes frem som en av de største risikoene
En av de tydeligste advarslene i rapporten handler om cybertrusler. Norges Bank peker på at kunstig intelligens endrer risikobildet for cyberangrep ved å gjøre det lettere for angripere å oppdage og utnytte sikkerhetshull raskt. Samtidig kan AI også brukes defensivt for å styrke sikkerhetssystemer.
I rapporten beskrives cyberangrep mot banker og betalingssystemer som en potensiell trussel mot finansiell stabilitet dersom kritiske funksjoner rammes eller tilliten til systemene svekkes. Norges Banks systemrisikoundersøkelse viser samtidig at norske finansaktører vurderer geopolitisk risiko og cyberangrep som de viktigste truslene mot det norske finansielle systemet de neste årene.
Advarer mot et mer komplekst finanssystem
Rapporten peker også på at finanssystemet blir stadig mer komplekst og mindre transparent. Norges Bank viser til veksten i såkalte NBFI-er — «non-bank financial institutions» — som inkluderer hedgefond, alternative investeringsfond og andre finansaktører utenfor det tradisjonelle banksystemet.
Sentralbanken advarer om at risiko i større grad kan flyttes ut av bankene og inn i mindre regulerte deler av finansmarkedet. Det kan gjøre det vanskeligere å se hvor risikoen faktisk befinner seg dersom det oppstår uro.
Særlig trekkes utenlandske hedgefond frem som en voksende faktor i det norske obligasjonsmarkedet. Norges Bank mener høy giring og kortsiktig finansiering hos slike aktører kan bidra til å forsterke markedsuro dersom finansieringsmarkedene skulle fryse til.
Norske banker vurderes som solide
Til tross for den økte usikkerheten vurderer Norges Bank norske banker som godt rustet. Rapporten beskriver bankene som solide, likvide og lønnsomme, med god evne til å håndtere både markedsuro og økte tap.
Norske banker oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin, og sentralbanken mener banksektoren samlet sett har høy motstandskraft. Norges Bank peker samtidig på at strengere reguleringer etter finanskrisen i 2008 har vært avgjørende for å bygge denne robustheten. Derfor advares det også mot å svekke kapitalkravene for mye i jakten på forenklinger og økt konkurransekraft.
Høy gjeld i husholdningene er fortsatt en sårbarhet
Rapporten fremhever også norske husholdningers høye gjeld som en vedvarende risiko. Selv om gjeldsveksten har avtatt de siste årene, er gjeldsbelastningen fortsatt høy både historisk og sammenlignet med andre land.
Norges Bank mener de fleste husholdninger fortsatt klarer å håndtere høyere renter og økte levekostnader, blant annet fordi lønnsveksten de siste årene har vært sterkere enn prisveksten. Samtidig understrekes det at høy gjeld gjør økonomien mer sårbar dersom arbeidsledigheten skulle stige eller boligprisene falle markert.
Eiendomssektoren følges tett
Sentralbanken peker også på næringseiendom som en viktig sårbarhet i norsk økonomi.
Norske banker har store utlån til eiendomssektoren, og høyere renter legger press på både eiendomsverdier og lønnsomhet. Norges Bank mener de fleste næringseiendomsforetak fortsatt håndterer finansieringskostnadene, men advarer om at enkelte eiendomsutviklere kan få betydelige problemer dersom rentene holder seg høye eller økonomien svekkes.
Rapporten peker på at et kraftigere tilbakeslag kan føre til hastesalg av eiendommer, noe som igjen kan gi økte tap i bankene.
Holder bufferkravene uendret
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet samtidig å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent og anbefaler å videreføre systemrisikobufferen på 4,5 prosent.
Sentralbanken mener dagens bufferkrav er nødvendige for å sikre at bankene har tilstrekkelig kapital til å tåle alvorlige økonomiske tilbakeslag uten å stramme inn kredittgivningen kraftig.
Rapporten tegner dermed et bilde av et norsk finanssystem som fortsatt vurderes som robust — men som samtidig møter et stadig mer komplisert og geopolitisk urolig risikobilde der både teknologi, internasjonale konflikter og nye finansielle strukturer kan skape utfordringer langt utover det tradisjonelle banksystemet.