Norge beholder posisjonen som en av Europas sterkeste innovasjonsnasjoner, men utviklingen går i feil retning på flere sentrale områder. Det viser Europakommisjonens European Innovation Scoreboard 2026, der Norge rangeres som nummer ti blant EU-landene og tilknyttede europeiske land. Samtidig peker rapporten på en bekymringsfull nedgang i både offentlig støtte til næringslivets forskning, risikokapital og kommersialisering av innovasjon.
Den samlede innovasjonsindeksen plasserer Norge på 115,7 prosent av EU-gjennomsnittet, noe som fortsatt kvalifiserer landet som en «Strong Innovator». Likevel har indeksen falt med 1,5 prosentpoeng det siste året, og veksten siden 2019 har vært svakere enn utviklingen i EU samlet.
Samarbeid og forskning er Norges store styrke
Rapporten fremhever at Norge utmerker seg særlig innen samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv. Samarbeid mellom innovative små- og mellomstore bedrifter er blant de beste i Europa, og offentlig-private vitenskapelige publikasjoner trekkes frem som landets aller sterkeste indikator. Norge scorer også svært høyt på internasjonale forskningssamarbeid.
Kommisjonen peker samtidig på at Norge har et attraktivt forskningssystem. Landet tiltrekker seg flere internasjonale doktorgradsstudenter enn tidligere, og norske forskere deltar i et omfattende internasjonalt forskningssamarbeid. Digitalisering er en annen klar styrke. Norge rangeres som nummer tre blant de 40 landene i undersøkelsen, med svært høy digital kompetanse i befolkningen og omfattende bruk av digitale løsninger i næringslivet.
Kraftig fall i støtte til forskning og risikokapital
Den mest alvorlige utviklingen finner rapporten innen finansiering av innovasjon. Offentlig og indirekte støtte til næringslivets forskning og utvikling har falt markant det siste året. Samtidig har investeringene fra venturekapital gått betydelig tilbake.
Finansieringsdimensjonen er den delen av innovasjonssystemet som har hatt den klart svakeste utviklingen fra 2025 til 2026. Direkte og indirekte offentlig støtte til bedriftsrettet forskning falt med 28,5 prosentpoeng målt mot EU-gjennomsnittet, mens venturekapitalinvesteringene falt med 22,8 prosentpoeng.
På den positive siden økte bedriftenes egne innovasjonsinvesteringer, blant annet gjennom høyere innovasjonsutgifter per ansatt og økte investeringer utenfor tradisjonell FoU. Likevel understreker rapporten at næringslivets FoU-investeringer fortsatt ligger betydelig under EU-gjennomsnittet. En viktig forklaring er den norske næringsstrukturen, hvor petroleum, maritim virksomhet og sjømat spiller en dominerende rolle sammenlignet med mer forskningsintensive industrisektorer.
Svake resultater på patenter og varemerker
Et av rapportens tydeligste funn er at Norge fortsatt gjør det svakt når innovasjon skal omsettes til immaterielle rettigheter.
Norge ligger langt under EU-gjennomsnittet både når det gjelder patentsøknader, varemerker og designregistreringer. På designregistreringer havner landet helt nederst i rangeringen, mens varemerker også er blant de svakeste indikatorene. Rapporten kobler dette til norsk næringsstruktur, hvor olje-, gass-, sjømat- og maritime næringer tradisjonelt er mindre patentintensive enn eksempelvis farmasi eller avansert industri. OECD trekkes også frem med vurderingen om at administrative byrder fortsatt kan hemme oppstartsbedrifter og innovasjon.
Lav eksport av høyteknologi trekker ned
Rapporten peker også på at Norges eksportprofil skiller seg kraftig fra resten av Europa.
Eksport av mellom- og høyteknologiske produkter scorer bare 2,6 prosent av EU-gjennomsnittet – en av de aller laveste verdiene blant de europeiske landene som inngår i undersøkelsen. Ifølge rapporten skyldes dette først og fremst den sterke dominansen til olje, gass og sjømat i norsk eksport.
Kommisjonen viser samtidig til norske myndigheters mål om å øke eksporten utenfor olje- og gassektoren med 50 prosent innen 2030, nettopp for å gjøre eksporten mer kunnskaps- og innovasjonsdrevet.
Høy produktivitet holder Norge oppe
Til tross for utfordringene preges Norge fortsatt av svært høy arbeidsproduktivitet. Rapporten rangerer landet som nummer fire blant de europeiske landene på dette området. Samtidig har Norge et av Europas høyeste BNP per innbygger, høy digital modenhet, et dynamisk gründermiljø og sterke institusjoner med lav korrupsjon og høy grad av rettssikkerhet.
Et todelt innovasjonsbilde
Årets innovasjonsrapport tegner dermed et todelt bilde av Norge. På den ene siden har landet et forskningssystem i verdensklasse, høy digital kompetanse og et næringsliv som samarbeider tett med forskningsmiljøene. På den andre siden peker rapporten på vedvarende utfordringer knyttet til kommersialisering, immaterielle rettigheter, høyteknologieksport og investeringer i forskning og utvikling.
For norske SMB-er er budskapet særlig relevant. Rapporten viser at norske små og mellomstore bedrifter er blant Europas mest samarbeidsorienterte og innovative. Utfordringen blir i større grad å omsette innovasjonene til patenter, nye produkter og eksport som kan styrke Norges konkurransekraft i årene fremover.