Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har lansert et oppdatert nasjonalt rammeverk for håndtering av digitale angrep og cyberhendelser. Dokumentet beskriver hvordan myndigheter, sektorvise aktører og virksomheter skal samarbeide for å møte et økende og mer komplekst trusselbilde i det digitale rom.
En helhetlig modell for digital beredskap
Det nye rammeverket bygger videre på det opprinnelige dokumentet fra 2017, men er nå tilpasset en ny virkelighet preget av høy digitalisering, mer avanserte trusler og en stadig større avhengighet av digital infrastruktur. Rammeverket har som mål å styrke nasjonal motstandsdyktighet ved å definere tydelige roller, etablere felles prosedyrer og forbedre informasjonsflyten mellom aktører.
Modellen som presenteres omfatter både forebygging, deteksjon, håndtering og etterarbeid. NSM understreker at dette er en helhetlig tilnærming som skal gjelde både i fredstid, ved alvorlige nasjonale hendelser og i krisesituasjoner.
Klare roller og ansvar
Rammeverket tydeliggjør ansvarsforhold på tre nivåer: nasjonalt, sektorielt og virksomhetsnivå. Øverst i systemet står Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC), som har det overordnede ansvaret for koordinering og varsling ved alvorlige hendelser. Under dette nivået opererer de såkalte sektorvise responsmiljøene (SRM), som har ansvar for å støtte og koordinere sikkerhetsarbeidet i egne sektorer. Nederst befinner den enkelte virksomhet seg, med et selvstendig ansvar for å sikre egne systemer og tjenester.
Alle aktørene skal bidra til å opprettholde en felles situasjonsforståelse og være i stand til å respondere raskt ved alvorlige hendelser. Rammeverket forutsetter at virksomhetene holder oversikt over egne systemer, gjennomfører risikoanalyser og har planverk for hendelseshåndtering. Samtidig skal SRM-ene være tilgjengelige for bistand, koordinering og informasjonsovervåking innen sine respektive sektorer.
Et rammeverk tilpasset dagens trusselbilde
Bakgrunnen for revisjonen er blant annet erfaringene fra cyberangrepet mot norske departementer i 2023. Hendelsen illustrerte behovet for en bedre forankret og mer presis nasjonal modell for håndtering av digitale angrep.
Det nye rammeverket er også tilpasset relevante europeiske direktiver, som NIS2 og CER, og skal fungere i samspill med både den nye digitalsikkerhetsloven og sikkerhetsloven. Rammeverket gjelder i hele spekteret av hendelser – fra isolerte sikkerhetsbrudd til større, sektorovergripende kriser – men avgrenser seg tydelig mot politietterforskning og operasjonell krisehåndtering som ligger utenfor NSMs mandat.
Relevans for næringslivet
Selv om rammeverket primært er rettet mot samfunnskritiske funksjoner og offentlig forvaltning, påpeker NSM at det også er relevant for det private næringslivet – særlig for aktører med ansvar for digital infrastruktur, tjenesteleveranser eller sensitiv informasjon.
Virksomheter som mangler egne ressurser for hendelseshåndtering oppfordres til å benytte NSMs kvalitetsgodkjente leverandører. Rammeverket gir også føringer for hvordan virksomheter bør følge opp egne leverandører og databehandlere gjennom tydelige sikkerhetskrav og rapporteringsrutiner.
Mot en mer robust digital fremtid
Et sentralt prinsipp i rammeverket er at informasjonsdeling og samarbeid må skje på grunnlag av tillit. Tillitsnettverk – både nasjonalt og internasjonalt – vektlegges som en nøkkel for å lykkes med felles beskyttelse mot trusler som ikke kjenner grenser.
Ved å etablere en felles nasjonal modell for varsling, koordinering og oppfølging legger NSM nå grunnlaget for en mer robust og samordnet håndtering av cybertrusler. I en tid der digitale angrep kan ramme alt fra strømnett og helsesystemer til småbedrifter og kommuner, fremstår dette som et viktig steg for å styrke hele samfunnets digitale beredskap.
