I juli endte inflasjonen i Norge på en årstakt på 3,3 %, ifølge ferske tall fra SSB. Dette er markedets ventede 3,0 % plus ekstra krutt fra en bred prisøkning på energi- og matvarer . Til sammenligning var gjennomsnittet for EU omtrent 2,3 % i juni, mens euroområdet lå på 2,0 % i juli .
Enkelte EU-land slipper unna med enda lavere inflasjon: Frankrike lå på beskjedne 0,9 %, Italia på 1,7 %, og flere andre som Finland, Nederland, og Portugal holdt seg rundt 2–3 % . Det gjør at Norge i europeisk sammenheng fremstår som svakere rustet; mens våre naboland forholder seg nærmere prisstabilitet, opplever vi en dramatisk oppbremsing av pengeverdien.
Inflasjonen galopperer
Det er ikke bare tallene i seg selv som vekker uro, men også utviklingens hastighet. Mat- og drikkevarer steget med utrolige 4,4 % fra juni til juli — et nivå som tidligere kun er målt to ganger tidligere . Kombinasjonen av tregere strømprisnedgang og høy drivstoffpris tilfører ytterligere ekstraffekt i prisvekstkurven. Dette er langt fra et isolert fenomen, og det passer dessverre inn i et lengre mønster vi ser — både hjemme og internasjonalt.
At kjerneinflasjonen holdt seg på 3,1 %, mot forventningene på 3,0 %, er en ytterligere bekreftelse på at grunnlaget for prisstabilitet er i ferd med å smuldre vekk . Norge leverer altså mer enn bare «høyere enn EU-gjennomsnitt» — det er en inflasjon som maratonløper, mens euroområdet springer lett og ledig.
Tradisjonelle verdier under press
Historisk har Norge vært kjent for en konservativ pengepolitikk, der man vernet kronens verdi og forsøkte å holde inflasjonen lav. Det er i dette perspektivet alarmerende å se prisstigning i denne skalaen. Mat, som tradisjonelt har vært en moderat og relativt stabil sektor, bidrar nå som en av de sterkeste driverne av veksten. Dette er uvant og bør vekke bekymring hos enhver som mener at det er sunt å ta vare på pengenes kjøpekraft — og ikke minst folks tillit.
