Førsteamanuensis ved Universitetet i Sør Øst Norge, Glenn Agung Hole, skriver en kommentar om strategier Norge kan lære av Kazakstan.

Kommentar av Glenn Agung Hole: Innholdet står for skribentens regning

Norge mangler neppe strategier. Utfordringen er i større grad å få dem til å virke sammen. Etter flere dager i Astana og deltakelse på National Think Tank Day sitter jeg igjen med et spørsmål som burde interessere både norske bedriftsledere og beslutningstakere: Har vi organisert oss slik at noen faktisk har ansvar for helheten?

Under National Think Tank Day i Astana fredag 21. august slo det meg hvor raskt en samtale om kunstig intelligens kunne bevege seg videre til energi, universiteter, infrastruktur, entreprenørskap, investeringer og geopolitikk. Ikke fordi deltakerne stadig skiftet tema. Men fordi dette i stor grad ble forstått som deler av det samme temaet.

Det er kanskje den viktigste refleksjonen jeg tar med meg hjem fra Kazakhstan.

Nasjonal strategi handler ikke først og fremst om å produsere flest mulig strategidokumenter. Den handler om å forstå avhengighetene mellom forskjellige deler av økonomien og samfunnet – og om å utvikle institusjoner som evner å koble dem sammen.

Her mener jeg Norge har noe å lære.

Norge mangler ikke strategier

Norge har strategier og politiske satsinger innen kunstig intelligens, energi, industri, forskning, høyere utdanning, digitalisering, eksport, forsvar, samferdsel, klima og regional utvikling. Problemet oppstår når hvert område i for stor grad behandles innenfor sin egen sektor. Energipolitikken får sine mål. Utdanningspolitikken sine. Næringspolitikken sine. Forskningspolitikken sine. Digitaliseringspolitikken sine. Men morgendagens økonomi kjenner ingen departementsgrenser. Det gjør heller ikke bedriftene. For en virksomhet som skal utvikle ny teknologi, hjelper det begrenset at landet har sterke forskningsmiljøer dersom relevant kompetanse mangler, energien ikke er tilgjengelig, kapitalen uteblir eller nødvendig infrastruktur ikke er på plass.

En nasjonal strategi kan derfor ikke bare være summen av en rekke sektorstrategier.

Den må også handle om forbindelsene mellom dem.

Et KI-eventyr begynner ikke med kunstig intelligens

Kunstig intelligens illustrerer dette godt. Hvis et land ønsker å utvikle en konkurransedyktig KI-økonomi, kan diskusjonen ikke begynne og slutte med språkmodeller, regulering eller hvilke digitale verktøy offentlig sektor skal bruke.

KI krever datakraft. Datakraft krever datasentre og annen digital infrastruktur. Dette krever igjen energi, nett, investeringer og langsiktig kapasitetsbygging. Deretter kommer menneskene: ingeniørene, matematikerne, teknologene, forskerne og entreprenørene. Og de må utdannes.

Kazakhstan har gjort denne koblingen svært eksplisitt. Landets offisielle AI-Sana-program beskriver målet som å koble universiteter, forskningssentre, industripartnere og offentlige myndigheter i «et samlet økosystem» for kunnskap, innovasjon og teknologisk entreprenørskap. Programmet oppgir 27 regionale «anchor universities», 650.000 studenter med grunnleggende KI-kompetanse og 211 universitetstilknyttede oppstartsbedrifter. Programmodellen går videre fra grunnleggende KI-kompetanse til utdanning, entreprenørskapskompetanse, akselerasjon og skalering. Dette er interessant, ikke fordi Norge nødvendigvis skal kopiere programmet, men fordi det illustrerer selve helhetstenkningen:

Utdanning kobles til teknologi. Teknologi kobles til entreprenørskap. Entreprenørskap kobles til skalering og næringsutvikling.

Kazakhstan har også etablert et nasjonalt forskningsuniversitet for kunstig intelligens i Astana, med planlagt studiestart 1. september 2026. Ifølge landets departement for vitenskap og høyere utdanning skal universitetet integreres med Astana Hub og det internasjonale KI-senteret Alem.ai. Den såkalte AI+X-modellen skal koble kunstig intelligens til blant annet energi, industri, helse, finans og offentlig forvaltning.

Det er vanskelig å finne et bedre eksempel på hva jeg mener med å se ting fullt og helt – ikke stykkevis og delt.

Men teknologien skaper ikke transformasjonen alene

Her kommer entreprenørskap og SMB-bedriftene inn. For selv den mest avanserte forskningen skaper begrenset økonomisk verdi dersom kunnskapen ikke beveger seg ut av universitetene og inn i økonomien.

Noen må teste teknologien.

Noen må finne forretningsmodellen.

Noen må bygge det første produktet.

Noen må ta risikoen.

Noen må finne den første kunden.

Det er her entreprenøren kommer inn. Og det er derfor små og mellomstore bedrifter ikke bør behandles som et vedlegg til næringspolitikken.

De er en viktig del av økonomiens mekanisme for fornyelse og transformasjon.

SMB-veksten i Kazakhstan er reell – men utviklingen må beskrives korrekt

Utviklingen av SMB-sektoren i Kazakhstan de siste årene er interessant.

Ifølge Kazakhstans offisielle statistikkbyrå var det 1.818.764 aktive SMB-enheter 1. januar 2023. Ett år senere hadde antallet økt til 2.002.199, og 1. januar 2025 var tallet 2.071.657. Ved inngangen til 2026 hadde Kazakhstan 2.175.605 aktive SMB-enheter. Det innebærer en økning på om lag 19,6 prosent fra januar 2023 til januar 2026.

Dette er ikke en ubetydelig utvikling.

Ved inngangen til 2026 var 4.527.381 mennesker sysselsatt i SMB-sektoren. Den samlede produksjonsverdien fra SMB-sektoren var ifølge statistikkbyrået om lag 104.766 milliarder tenge i 2025.

Enda mer interessant er sektorens betydning for hele økonomien.

Kazakhstans statistikkbyrå beregner at SMB-sektoren sto for 40,9 prosent av landets BNP i 2025, opp fra 38,9 prosent i 2024. Det tilsvarer en økning på to prosentpoeng på ett år.

Men skal vi bruke statistikk seriøst, må også utviklingen som går motsatt vei frem.

Tallene for første kvartal 2026 viser at antallet aktive SMB-enheter var 2.068.980 per 1. april 2026, mot 2.099.642 ett år tidligere, en nedgang på 1,5 prosent. SMB-andelen av BNP var samtidig 38,7 prosent i første kvartal 2026, mot 38,6 prosent i første kvartal året før.

Poenget er derfor ikke at Kazakhstan alene har funnet en enkel oppskrift på kontinuerlig SMB-vekst.

Det har landet ikke, og det er det ingen land som har.

Poenget er at den langsiktige utviklingen har vært betydelig, samtidig som entreprenørskap og SMB-utvikling er blitt løftet eksplisitt inn i landets bredere strategi for økonomisk transformasjon.

Fra små bedrifter til mellomstore bedrifter

Dette er kanskje enda mer interessant enn antallet bedrifter alene.

Kazakhstan vedtok i 2022 en egen Concept for the Development of Small and Medium-Sized Entrepreneurship until 2030. Dermed behandles utviklingen av SMB-sektoren som et langsiktig nasjonalt politikkområde, ikke bare som enkeltstående gründerordninger.

Myndighetenes ambisjon handler dessuten ikke bare om å få flere mennesker til å registrere små virksomheter.

Den handler også om skalering.

President Kassym-Jomart Tokayev har tidligere satt som mål å øke mellomstore bedrifters andel av økonomien til 15 prosent innen 2029, og har samtidig påpekt behovet for å gjøre det mer attraktivt for små bedrifter å vokse inn i kategorien mellomstore virksomheter.

Dette er et viktig skille.

Et vellykket entreprenørskapssystem kan ikke bare måles i hvor mange selskaper som etableres.

Spørsmålet er også:

Hvor mange overlever? Hvor mange lærer? Hvor mange vokser? Hvor mange blir produktive mellomstore bedrifter? Og hvor mange klarer etter hvert å konkurrere internasjonalt?

Det er denne dynamikken som skaper økonomisk transformasjon.

Innovasjon skjer ikke bare i de store konsernene

Store selskaper er naturligvis avgjørende for en moderne økonomi.

De har kapital, produksjonskapasitet, teknologi, kompetanse og adgang til internasjonale markeder.

Men økonomisk fornyelse kommer også gjennom mindre virksomheter som tester nye kombinasjoner av teknologi, kunnskap, produkter og forretningsmodeller.

Dette er i kjernen av entreprenørskapets økonomiske funksjon.

Entreprenøren utfordrer det eksisterende.

Noen mislykkes.

Noen forblir små.

Noen utvikler lønnsomme nisjer.

Og noen få blir morgendagens mellomstore eller store virksomheter.

For meg er dette et viktig poeng når jeg ser Kazakhstan i et institusjonelt perspektiv:

Skal et land transformere økonomien, kan staten bygge rammeverket, infrastrukturen og kompetansen. Men selve økonomiske eksperimenteringen og mye av innovasjonen må skje ute i virksomhetene.

Det er også interessant at Tokayev i sin tale om Kazakhstan i kunstig intelligensens tidsalder eksplisitt sa at entreprenører må være drivkraften i landets digitale utvikling, samtidig som han koblet videre utvikling av SMB-sektoren til økonomisk vekst og samfunnsutvikling.

Det viser at SMB-politikken ikke står ved siden av digitaliseringsstrategien.

Den er ment å være en del av den.

Entreprenøren eksisterer ikke i et vakuum

Dette er samtidig et område hvor jeg mener den norske debatten ofte blir for enkel.

Vi sier gjerne at Norge trenger flere gründere.

Men gründeren alene skaper ikke et innovasjonssystem.

En entreprenør trenger kompetanse.

Kapital.

Mentorer.

Nettverk.

Kunder.

Forskningsmiljøer.

Infrastruktur.

Markedsadgang.

Og ikke minst forutsigbare institusjoner.

Dette er et økosystem.

Hvis vi stimulerer entreprenørskap, men kapitalen til vekst uteblir, stopper mange virksomheter.

Hvis universitetene utvikler kunnskap uten sterke koblinger til næringslivet, reduseres muligheten for kommersialisering.

Hvis entreprenøren har kapital, men mangler kompetanse eller relevante mentorer, oppstår andre flaskehalser.

Og hvis regionalt næringsliv ikke kobles til nasjonale og internasjonale markeder, begrenses skaleringsmulighetene.

Derfor må entreprenørskapspolitikken sees sammen med forskningspolitikken, utdanningspolitikken, kapitalmarkedene og regionalpolitikken.

Universitetene er også næringspolitikk

Dette ble spesielt tydelig under mitt besøk i Astana.

Kazakhstan arbeider svært aktivt med internasjonalisering av høyere utdanning.

I februar 2026 opplyste Kazakhstans utenriksdepartement at landet hadde rundt 40 utenlandske universitetsfilialer og programmer, inkludert dobbeltgradssamarbeid, og mer enn 35.000 internasjonale studenter.

Det er lett å plassere dette under overskriften «utdanningspolitikk».

Jeg mener det blir for snevert.

For dersom universitetene tilfører kompetanse og forskning, og forskningen kobles videre til teknologi, entreprenørskap og nye virksomheter, blir utdanningspolitikken samtidig en del av landets innovasjons- og næringspolitikk.

Det samme gjelder i motsatt retning:

Industripolitikken er avhengig av utdanningssystemet.

KI-politikken er avhengig av energisystemet.

Entreprenørskapspolitikken er avhengig av kapitalmarkedene.

Regionalpolitikken er avhengig av lokale bedrifter og institusjoner.

Ingen av delene står alene.

Regional utvikling skjer gjennom bedriftene

Dette perspektivet er særlig relevant for Norge.

Hvis vi ønsker sterke regioner, kan ikke regionalpolitikken utelukkende handle om offentlige arbeidsplasser, infrastruktur og overføringer.

Vi må også bygge regionale økonomiske økosystemer.

Universiteter og høyskoler må kobles sterkere til regionale virksomheter.

Etablerte selskaper må møte oppstartsbedrifter.

Entreprenører må få tilgang til erfarne mentorer.

Kapital må møte prosjektene tidligere.

Forskningsmiljøer må møte industrielle problemstillinger.

Og små bedrifter må kunne utvikle seg til mellomstore virksomheter og bli leverandører inn i større nasjonale og internasjonale verdikjeder.

Det er slik lokal kompetanse kan utvikles til regional økonomisk kapasitet.

Statens organisering er blitt en konkurransefaktor

Her kommer vi til det institusjonelle kjernespørsmålet.

Norges utfordring er neppe mangel på kompetente mennesker eller sterke enkeltinstitusjoner.

Men vi har utviklet en stat som er svært kompetent til sektorstyring, samtidig som stadig flere av de viktigste utfordringene krysser sektorgrensene.

Hvert departement kan levere på sine mål.

Hvert direktorat kan levere på sine styringsparametere.

Hvert universitet kan levere på sine indikatorer.

Likevel kan helheten bli svakere enn summen av delene.

For energi, teknologi, kompetanse, kapital, entreprenørskap og geopolitikk lar seg ikke organisere etter et administrativt organisasjonskart.

I en tid hvor disse områdene blir stadig tettere sammenvevd, blir derfor statens evne til å koordinere på tvers en del av landets konkurransekraft.

Norge skal ikke kopiere Kazakhstan

Det betyr ikke at Norge skal kopiere Kazakhstan.

Landene har ulik historie, ulike politiske institusjoner og forskjellige økonomiske forutsetninger.

Poenget er heller ikke å hevde at alle kasakhstanske strategier fungerer, eller at utviklingen mangler problemer og motsetninger.

Poenget er å være intellektuelt åpen nok til å studere hvordan andre land tenker om sammenhengene mellom de forskjellige delene av nasjonal utvikling.

Det var dette jeg opplevde som spesielt interessant under dagene i Astana.

Samtalene beveget seg mellom teknologi, utdanning, energi, entreprenørskap, industri, infrastruktur og geopolitikk.

Ikke nødvendigvis som separate politiske områder.

Men som gjensidig avhengige deler av den samme nasjonale utviklingen.

Hvem eier egentlig helheten i Norge?

Norge trenger derfor kanskje ikke enda flere strategier.

Vi trenger større evne til å forstå hvordan strategiene vi allerede har påvirker hverandre.

Hvis Norge ønsker en sterk KI-industri, må vi arbeide bakover fra dette målet og spørre hva det krever av energi, kompetanse, universiteter, datasentre, kapital og entreprenørskap.

Hvis vi ønsker mer høyteknologisk industri, må vi samtidig spørre hvilke leverandørkjeder og SMB-miljøer som må utvikles rundt industrien.

Hvis vi ønsker vekst i hele landet, må vi spørre hva den regionale entreprenøren faktisk trenger for å kunne gå fra idé til bedrift – og fra liten til mellomstor virksomhet.

Og hvis vi ønsker større nasjonal beredskap og strategisk handlefrihet, må vi forstå forbindelsene mellom industri, teknologi, energi, logistikk, kompetanse og lokale leverandører.

Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke om Norge har en strategi for hvert område.

Det avgjørende spørsmålet er:

Hvem har ansvaret for sammenhengen mellom dem?

For hvis ingen eier helheten mellom utdanning, forskning, energi, teknologi, kapital, entreprenørskap, SMB-er, industri og infrastruktur, hjelper det begrenset at hver sektor kan vise til sin egen strategi.

Det er kanskje den sterkeste refleksjonen jeg tar med meg hjem fra National Think Tank Day i Astana.

Fremtidens konkurransekraft skapes ikke bare i departementene eller i de store konsernene.

Den skapes også på universitetet, i forskningslaboratoriet, hos investoren, i verkstedet, i teknologibedriften og hos entreprenøren som ser en mulighet ingen andre har sett.

Nasjonal transformasjon skjer når disse delene kobles sammen.

Derfor bør Norge igjen lære å se nasjonal strategi:

Ikke stykkevis og delt – men fullt og helt.

Kilder:

National Think Tank Forum, Astana – 21. august 2026 QazIndustry, som bekrefter forumet og at temaene omfattet økonomi, utdanning og forskning, digitalisering/KI, humankapital, industrialisering og energi. https://qazindustry.gov.kz/en/article/4362-predsedatel-pravleniya-qazindustry-vystupil-na-think-tank-forum? Supplerende internasjonal kilde: https://www.undp.org/kazakhstan/speeches/undp-resident-representative-kazakhstan-katarzyna-wawiernias-speech-national-think-tank-forum?

SMB-statistikk – 1. januar 2026

Her finner du blant annet 2 175 605 aktive SMB-er, 4 527 381 sysselsatte og produksjonsverdien for 2025. Monitoring of small and medium-sized businesses in the Republic of Kazakhstan (as of January 1, 2026)

SMB-statistikk – 1. januar 2025

Dokumenterer blant annet 2 071 657 aktive SMB-er og 4 422 058 sysselsatte. Monitoring of small and medium-sized businesses in the Republic of Kazakhstan (as of January1, 2025)

SMB-statistikk 2023 / 1. januar 2024 og sammenligning med 2023

Her finner du 1 818 764 aktive SMB-er 1. januar 2023 og 2 002 199 1. januar 2024. Monitoring of small and medium-sized businesses in the Republic of Kazakhstan (January-December 2023)

SMB-statistikk – 1. april 2026

Dokumenterer den nyere korreksjonen: 2 068 980 aktive SMB-er, mot 2 099 642 året før. Monitoring of small and medium-sized businesses in the Republic of Kazakhstan (as of April 1, 2026)

Kazakhstans nasjonale SMB-strategi frem mot 2030

Dette er selve regjeringsvedtaket: Concept for the Development of Small and Medium-Sized Entrepreneurship in the Republic of Kazakhstan until 2030. Dokumentet er særlig viktig for argumentet ditt fordi det eksplisitt kobler entreprenørskap til institusjonelt miljø, konkurransekraft, innovasjon, eksport og vekst fra små til mellomstore virksomheter. Об утверждении Концепции развития малого и среднего предпринимательства в Республике Казахстан до 2030 года – ИПС «Әділет»

AI-Sana – koblingen mellom KI, universiteter, entreprenørskap og startups

Dette er en svært sterk kilde for helhetspoenget. Programmet sier uttrykkelig at universiteter, forskningssentre, industri og myndigheter skal inngå i ett økosystem for kunnskap, innovasjon og teknologisk entreprenørskap. Den dokumenterer også 650 000 studenter, 27 «anchor universities» og 211 university startups. aisana

National Research University of Artificial Intelligence – Astana

Offisiell informasjon fra Ministry of Science and Higher Education. Universitetet skal integreres med Astana Hub og Alem.ai og bruke AI+X-modellen, hvor KI kobles til energi, industri, helse, finans og offentlig forvaltning. ПОРУЧЕНИЕ ПРЕЗИДЕНТА: В АСТАНЕ СОЗДАН НАЦИОНАЛЬНЫЙ ИССЛЕДОВАТЕЛЬСКИЙ УНИВЕРСИТЕТ ИСКУССТВЕННОГО ИНТЕЛЛЕКТА

Utenlandske universiteter i Kazakhstan

Utenriksdepartementet oppga i februar 2026 at Kazakhstan hadde rundt 40 utenlandske universitetsfilialer/programmer og mer enn 35 000 internasjonale studenter. Academic Dialogue Between Kazakhstan and Ghent University Reaches a New Level

Kazakhstans overordnede KI- og digitaliseringsstrategi

President Tokayevs State of the Nation Address fra 8. september 2025 er svært relevant for helhetsperspektivet. Her kobles KI og digitalisering eksplisitt til offentlig styring, investeringer, kompetanse, infrastruktur og økonomisk transformasjon, og «Digital Qazaqstan» omtales som en samlet nasjonal strategi. President Kassym-Jomart Tokayev’s State of the Nation Address to the People of Kazakhstan “Kazakhstan in the Era of Artificial Intelligence: Current Challenges and Solutions through Digital Transformation” — Official website of the President of the Republic of Kazakhstan

Målet om å bygge flere mellomstore bedrifter

Denne presidenttalen dokumenterer målet om at mellomstore bedrifter skal utgjøre 15 prosent av økonomien innen 2029, og at små virksomheter skal få bedre insentiver til å vokse inn i kategorien mellomstore bedrifter. Det støtter direkte argumentet ditt om at poenget ikke bare er å skape flere gründere, men å få virksomheter til å skalere. President Kassym-Jomart Tokayev’s State of the Nation Address “Just Kazakhstan: Law and Order, Economic Growth, Social Optimism” — Official website of the President of the Republic of Kazakhstan