Norge går fra 20. til 21. plass i den globale innovasjonsindeksen. Avstanden til de andre nordiske landene er betydelig, og WIPOs tall viser at Norge rangeres langt høyere på forutsetningene for innovasjon enn på resultatene. Norge er ute av topp 20 i Global Innovation Index 2026. Landet faller én plass fra i fjor og ender som nummer 21 av 139 økonomier i rangeringen fra Verdensorganisasjonen for immaterialrett, WIPO.
Det mest oppsiktsvekkende ved den norske plasseringen er forskjellen mellom ressursene og resultatene. Norge er nummer 16 på indikatorene som måler forutsetninger for innovasjon, som institusjoner, forskning, infrastruktur og tilgang på kapital. På indikatorene som måler resultater, er Norge nummer 30.
Forskjellen har økt målt i plasseringer fra fjorårets indeks. Da var Norge nummer 11 på innsatsfaktorer og nummer 26 på resultater. Endringene må tolkes med forsiktighet fordi datagrunnlaget og metoden kan variere mellom årgangene. Likevel viser begge rapportene det samme hovedtrekket: Norge er bedre plassert på det som skal legge til rette for innovasjon, enn på det indeksen registrerer som resultatene av den.
Langt bak nordiske naboer
Sveits topper indeksen for 16. år på rad. Sverige er nummer to, Finland nummer åtte og Danmark nummer ni. Norge kommer først på 21. plass, mens Island er nummer 26.
WIPO måler mange forskjellige forhold i samme indeks. Plasseringen gir derfor ikke én enkel dom over norske bedrifter eller forskningsmiljøer. Den viser likevel at Norge samlet ligger et godt stykke bak sine nærmeste nordiske sammenligningsland i denne internasjonale målingen.
Norge har en poengsum på 48,5. Sverige, som er nest best i verden, får 63,2 poeng. Også Finland og Danmark ligger klart foran Norge, med henholdsvis 57,9 og 57,7 poeng. På toppen av rangeringen følger USA etter Sveits og Sverige. Sør-Korea er nummer fire og Singapore nummer fem. Kina beholder tiendeplassen og er det eneste landet utenfor høyinntektsgruppen blant de 25 øverste.
Høyt på institusjoner og infrastruktur
Den norske landprofilen viser ikke et land uten forutsetninger for å lykkes. Tvert imot får Norge høye plasseringer på flere av områdene som skal støtte forskning og næringsutvikling.
Norge er nummer åtte på institusjoner og nummer tre på infrastruktur. Landet er nummer tre på reguleringsmiljø og nummer fire på en indikator for forsknings- og utviklingssamarbeid mellom universiteter og næringsliv. Norge har også en sjetteplass for antall forskere sett i forhold til folketallet.
Det er når WIPO måler innovasjonsresultater at plasseringene blir svakere. Norge er nummer 33 på kunnskaps- og teknologiresultater og nummer 27 på kreative resultater. Innenfor kunnskaps- og teknologiresultater er Norge nummer 48 på mål for kunnskapens gjennomslag og nummer 55 på spredning av kunnskap.
Tallene peker på et spørsmål som er sentralt også for næringslivet: I hvilken grad blir forskning, kompetanse og gode rammevilkår omsatt til nye produkter, teknologi og voksende virksomheter? Indeksen viser et tydelig sprik i Norges plasseringer, men gir ikke alene en årsaksforklaring på det.
Finansiering er en del av bildet
På indikatoren for finansiering av oppstartsbedrifter og vekstselskaper er Norge nummer 33. Landet er nummer 31 på kategorien investeringer samlet.
Disse plasseringene får særlig aktualitet i årets rapport. WIPO viser at den globale verdien av risikokapitalinvesteringer steg med rundt 28 prosent i 2025, til om lag 510 milliarder dollar. Samtidig falt antallet investeringsavtaler med 1,4 prosent, for fjerde år på rad.
Utviklingen innebærer at større pengesummer fordeles gjennom færre avtaler. Kunstig intelligens tar en stadig større del av kapitalen: KI sto for 53 prosent av den globale verdien av risikokapitalavtaler i 2025 og 77 prosent i første halvår 2026, ifølge WIPO. Tallene dokumenterer ikke at norske oppstartsbedrifter har fått dårligere tilgang på penger i samme periode. De viser derimot hvordan det internasjonale finansieringsmarkedet endrer seg mens Norge ligger utenfor topp 20 i innovasjonsrangeringen.
Oslo holder plassen tross nedgang i aktivitet
Også WIPOs oversikt over innovasjonsklynger gir et blandet bilde. Oslo-området er nummer 89 av verdens 100 ledende klynger målt etter samlet aktivitet. Målt i forhold til folketallet beholder Oslo 21. plassen.
Bak den stabile plasseringen registrerer WIPO nedgang i alle de tre aktivitetene som inngår i klyngemålingen: patenter, vitenskapelige publikasjoner og risikokapitalavtaler. Rapporten oppgir fall på henholdsvis 9,9, 5,8 og 7,1 prosent for Oslo.
Klyngemålingen og hovedindeksen er forskjellige rangeringer. Oslos plassering kan derfor ikke leses som en forklaring på Norges fall fra 20. til 21. plass. Den viser likevel at heller ikke stabiliteten i Oslos relative plassering forteller hele historien om utviklingen i aktivitet.
Hardere konkurranse om forskningsbaserte selskaper
Årets spesialtema i rapporten er oppstartsbedrifter bygget på forskning innen blant annet livsvitenskap, halvledere, robotikk, energi og avanserte materialer. WIPO og dataleverandøren Dealroom har kartlagt mer enn 30.000 slike selskaper etablert siden 2000. Deres samlede anslåtte verdi er 7.600 milliarder dollar.
USA har flest selskaper i kartleggingen, fulgt av Kina og Storbritannia. Rapporten viser også at omtrent halvparten av de forskningsbaserte oppstartsbedriftene har patenter, mot rundt 15 prosent av andre oppstartsbedrifter i sammenligningen.
WIPO peker på at veien fra forskning til lønnsom virksomhet ofte er lang. Finansiering må være tilgjengelig gjennom flere utviklingsfaser. Bedriftene kan også trenge laboratorier, testanlegg, godkjenninger og kunder som er villige til å ta ny teknologi i bruk. Det er særlig overgangen fra fungerende teknologi til produksjon og vekst som kan bli vanskelig.
– Må bli bedre på å omsette gode ideer til vekst
Administrerende direktør i SMB Norge, Jørund Rytman, mener Norges innovasjonsresultater bør vekke bekymring.
– Norge har kapitalen, kompetansen og institusjonene. Utfordringen er at vi ikke er gode nok til å omsette dette i nye bedrifter, kommersialisering og vekst. Det bør bekymre oss at land vi normalt sammenligner oss med, får mer innovasjon ut av ressursene sine enn Norge, sier Rytman.
Han peker på gapet mellom Norges plassering på innsats og resultater.
– Når Norge er nummer 16 på innsats, men bare nummer 30 på resultater, er det et tydelig signal om at noe skjer på veien fra forskning og gode ideer til kommersialisering og nye arbeidsplasser.
Rytman understreker at innovasjon også skjer gjennom konkrete forbedringer i små og mellomstore bedrifter.
– For små og mellomstore bedrifter handler innovasjon sjelden om store forskningslaboratorier. Det handler om å utvikle et nytt produkt, digitalisere driften, finne nye markeder eller ansette den første medarbeideren. Da må rammevilkårene stimulere til å ta risiko – ikke gjøre terskelen høyere.