En ny rapport fra CICERO Senter for klimaforskning, avdekker at nordmenn er blitt stadig mer negative til flere sentrale klimatiltak. Spesielt økte avgifter på fossile brensler og kjøtt, utbygging av vindkraft og reduksjon av oljeproduksjonen møter økende motstand. På disse områdene er nordmenn mer skeptiske enn mange andre nasjoner, og en svak nedgang i følelsen av personlig ansvar forsterker bildet av et folk som er lei klimakravet.
Avgiftstretthet preger nordmenn
Rapporten viser at nordmenn i økende grad motsetter seg avgifter som virkemiddel i klimapolitikken. I 2024 var 48 % imot økte priser på fossile brensler som olje, diesel og bensin, opp fra 44 % i 2018, mens kun 28 % støttet slike prisøkninger. Motstanden mot økte priser på kjøttprodukter med høye klimagassutslipp er enda sterkere, med rundt 50 % imot de siste årene, opp fra 44 % i 2018. Sammenlignet med andre land er nordmenn særlig negative til avgifter på karbonintensive matvarer som storfekjøtt, hvor støtten er lavere enn gjennomsnittet i en global undersøkelse fra TISP (2022-2023). POPCLIM-undersøkelsen fra 2023 viser også at Australia har mer positive holdninger til CO2-avgifter enn Norge, mens nordmenn i 2016 lå høyt i Europa for støtte til slike avgifter, ifølge European Social Survey (ESS).
Vindkraftmotstand vokser
Motstanden mot vindkraft på land har økt markant. I 2018 støttet 65 % av nordmenn økt vindkraftproduksjon på land, mens kun 11 % var imot. I 2024 var støtten redusert til 37 %, og motstanden hadde steget til 35 %. Norge skiller seg negativt ut internasjonalt: POPCLIM (2023) viser at motstanden mot vindkraft på land er betydelig sterkere her enn i Tyskland, Australia og USA, hvor støtten er høyere. Støtten til havvind, som fortsatt er sterkere enn for landbasert vindkraft, har også falt, fra 72 % i 2018 til 51 % i 2024.
Oljeproduksjonen vernes
Norge viser liten vilje til å redusere oljeproduksjonen, til tross for klimamål. Rundt 40 % av nordmenn mener oljeproduksjonen ikke bør kuttes, mot 30 % som støtter reduksjon, en holdning som har vært stabil siden 2019. Denne motstanden er sterkere enn i Tyskland og Australia, men på nivå med USA, ifølge POPCLIM (2023). Sammenlignet med land som aksepterer utfasing av fossil energi, fremstår Norge som mer tilbakeholdne.
Synkende personlig ansvar
Rapporten peker også på en svak nedgang i nordmenns følelse av personlig ansvar for å kutte utslipp og redusere forbruk. Selv om Norge fortsatt skårer høyt internasjonalt på dette området, er nedgangen et tegn på redusert vilje til å bidra personlig, i kontrast til land som Sverige og Nederland, hvor slike holdninger holder seg sterkere.
Mindre bekymret enn andre
Mens under 10 % av nordmenn benekter klimaendringer eller menneskelig påvirkning – lavere enn i de fleste land – er vi mindre bekymret for konsekvensene enn mange andre nasjoner. ISSP (2020) plasserer Norge blant landene som anser oppvarming som minst farlig for miljøet, langt bak Tyskland og Spania. Denne lave bekymringen, kombinert med økende motstand mot avgifter, vindkraft og oljekutt, tegner et bilde av et folk som er blitt mer skeptiske til konkrete klimatiltak.
Til tross for støtte til tiltak som karbonfangst, elektrifisering av transport og subsidier til fornybar energi, skiller motstanden mot avgifter, vindkraft og oljekutt Norge negativt ut internasjonalt. Rapporten antyder at økende skepsis kan gjøre det utfordrende å gjennomføre ambisiøs klimapolitikk i et land som fortsatt ønsker å fremstå som en grønn pioner.
