Arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere utgjør en betydelig del av arbeidsstyrken i Norge. Etter tilbakeslaget under pandemien har antallet bosatte arbeidsinnvandrere økt, mens utviklingen blant utenlandske pendlere har vært svakere. Bygg og anlegg er fortsatt den største mottakeren av utenlandsk arbeidskraft.
Rett under én av ti sysselsatte i Norge er det Statistisk sentralbyrå betegner som jobbinnvandrere. Gruppen omfatter både personer som har bosatt seg i Norge med arbeid som innvandringsgrunn, og personer som arbeider her uten å være registrert som bosatt.
Arbeidsinnvandringen til Norge økte kraftig etter utvidelsen av EU på 2000-tallet. Pandemien førte til et tydelig brudd i utviklingen, særlig fordi reiserestriksjonene gjorde det vanskeligere for utenlandske pendlere å arbeide i Norge. Allerede i 2022 var jobbinnvandrernes andel av den samlede sysselsettingen tilbake på omtrent samme nivå som før pandemien.
Utviklingen har siden gått i forskjellige retninger for de to hovedgruppene. Antallet bosatte arbeidsinnvandrere har fortsatt å stige, mens antallet utenlandske pendlere har gått noe tilbake siden 2022.
Arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere
SSB skiller mellom arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere. Arbeidsinnvandrere er personer som er registrert bosatt i Norge, og som har oppgitt arbeid som innvandringsgrunn.
Utenlandske pendlere er personer som arbeider i Norge uten å være folkeregistrert som bosatt her. Gruppen omfatter blant annet arbeidstakere med lengre arbeidsperioder i Norge etterfulgt av lengre friperioder, dag- og ukependlere over landegrensene, enkelte sjøfolk og arbeidstakere på kontinentalsokkelen.
Forskjellen er viktig fordi de to gruppene påvirkes ulikt av konjunkturer, regelverk og endringer i etterspørselen etter arbeidskraft. Utenlandske pendlere kan raskere komme inn i det norske arbeidsmarkedet når etterspørselen øker, men er samtidig mer utsatt når aktiviteten faller.
Nedgangen blant pendlerne de siste årene kan blant annet ses i sammenheng med lavere boliginvesteringer og innstrammingene i reglene for innleie av arbeidskraft. Mange utenlandske pendlere arbeider nettopp i bygg og anlegg eller gjennom bemanningsforetak.
Flest kommer fra de nyere EU-landene
Arbeidstakere fra land som ble medlemmer av EU etter 2004, utgjør fortsatt den største gruppen av jobbinnvandrere. Gruppens andel gikk likevel ned fra 63 prosent i 2021 til 59 prosent i 2025.
Samtidig har innslaget fra andre deler av verden økt. Jobbinnvandrere fra Asia utgjorde fem prosent av gruppen i 2021 og syv prosent i 2025. Det har også blitt flere jobbinnvandrere fra europeiske land utenfor EU, EFTA og Storbritannia etter pandemiårene.
Polen er fremdeles det vanligste opprinnelseslandet både blant bosatte arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere. Deretter følger Litauen. Tyskland er det tredje største opprinnelseslandet blant de bosatte arbeidsinnvandrerne, mens Sverige inntar tredjeplassen blant pendlerne.
Antallet svenske pendlere økte noe fra 2022 til 2025 og var i 2025 tilbake på omtrent samme nivå som før pandemien. Det er likevel fortsatt færre svenske arbeidstakere som pendler til Norge enn under toppårene mot slutten av 2000-tallet og begynnelsen av 2010-tallet.
Blant landene Norge har fått flere jobbinnvandrere fra de siste årene, finner vi India, Spania, Latvia og Romania. Utviklingen viser at sammensetningen av arbeidsinnvandringen gradvis er i ferd med å bli bredere, selv om Øst-Europa fortsatt dominerer.
Bygg og anlegg har flest
Bygge- og anleggsnæringen har det største antallet jobbinnvandrere. Samtidig har forretningsmessig tjenesteyting den høyeste andelen, med 26 prosent av alle sysselsatte i næringsgruppen.
Forretningsmessig tjenesteyting omfatter blant annet bemanningsbransjen og utleie av arbeidskraft. SSB har ikke opplysninger om hvilke næringer de utleide arbeidstakerne faktisk arbeider i, men antar at mange benyttes innen bygg og anlegg.
Arbeidsinnvandringen er dermed særlig viktig for næringer hvor etterspørselen etter arbeidskraft kan variere kraftig, og hvor bedriftene har behov for å skalere bemanningen opp og ned i takt med aktiviteten. Den utenlandske arbeidskraften har gitt norske virksomheter tilgang til kapasitet og kompetanse som det i mange tilfeller har vært vanskelig å rekruttere i det innenlandske arbeidsmarkedet.
Tallene viser samtidig hvor følsom denne delen av arbeidsmarkedet er for politiske og økonomiske endringer. Fra 2022 til 2024 falt antallet jobbinnvandrere innen formidling og utleie av arbeidskraft med 19 prosent. Nedgangen kom i en periode med strengere regler for innleie.
I 2025 økte antallet i næringsgruppen igjen med ni prosent fra året før. Hele oppgangen kom blant utenlandske pendlere og var blant annet synlig i Rogaland, som ikke er omfattet av alle de samme regionale begrensningene for innleie.
Færre i bygg – flere i industri og helse
Fra 2023 til 2025 ble det ni prosent færre jobbinnvandrere innen bygg og anlegg og næringsgruppen elektrisitet, vann og renovasjon. Den svakere utviklingen må ses i sammenheng med lav byggeaktivitet og fallende boliginvesteringer.
I samme periode økte antallet jobbinnvandrere innen helse- og sosialtjenester, overnatting og servering og industri. Arbeidsinnvandringen følger dermed i stor grad etterspørselen etter arbeidskraft og beveger seg mot næringene hvor behovet er størst.
Overnattings- og serveringsvirksomhet har den høyeste andelen nylig ankomne blant de bosatte arbeidsinnvandrerne. I denne næringen hadde 39 prosent bodd i Norge i mindre enn fire år. Innen helse- og sosialtjenester og transport og lagring er det derimot en høy andel arbeidsinnvandrere med lang botid. Det kan tyde på at arbeidskraften i disse næringene i større grad etablerer seg varig i Norge.
Forskjellene mellom næringene viser at arbeidsinnvandring ikke er ett ensartet fenomen. Deler av arbeidsmarkedet er basert på kortvarig og konjunkturfølsom mobilitet, mens andre næringer i større grad rekrutterer arbeidstakere som blir boende og arbeider i Norge over lang tid.
Akershus og Rogaland på topp
Akershus og Rogaland hadde den høyeste andelen jobbinnvandrere blant fylkene i 2025. I begge fylkene utgjorde gruppen 11 prosent av alle sysselsatte. Den geografiske fordelingen henger tett sammen med næringsstrukturen. Rogaland har omfattende industri- og petroleumsrelatert virksomhet, mens Akershus har et stort og sammensatt arbeidsmarked med blant annet bygg, logistikk og tjenesteyting.
Troms skiller seg ut ved å ha den høyeste andelen bosatte arbeidsinnvandrere med kort botid. 33 prosent hadde bodd i Norge i mindre enn fire år, mot et gjennomsnitt på 21 prosent for alle fylkene. Reiseliv og annen sesongpreget virksomhet kan være en del av forklaringen.
På kommunenivå er forskjellene enda større. I Sande utgjorde jobbinnvandrere hele 39 prosent av de sysselsatte. I Aurland og Vestnes var andelen 28 prosent, mens Stord fulgte med 27 prosent. Også Hemsedal, Stranda, Hitra og Frøya hadde andeler på mellom 24 og 25 prosent. Felles for flere av kommunene er sterke innslag av verftsindustri, havbruk, reiseliv eller annen virksomhet med stort behov for arbeidskraft.
Tallene viser at enkelte lokalsamfunn er langt mer avhengige av utenlandske arbeidstakere enn landsgjennomsnittet skulle tilsi. Dersom tilgangen på denne arbeidskraften svekkes, kan konsekvensene derfor bli særlig store for bedrifter i distriktene og i spesialiserte industrikommuner.