Stadig flere nordmenn fortsetter i arbeid etter fylte 67 år. Men bare et lite mindretall arbeider uten samtidig å ta ut pensjon. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at den klart vanligste løsningen er å kombinere arbeidsinntekt med alderspensjon eller AFP.
I 2025 var 129.000 personer over 67 år sysselsatt. Det tilsvarer litt over 13 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen. Blant dem som fremdeles var i arbeid, mottok 81 prosent alderspensjon ved siden av jobben, mens 13 prosent kombinerte arbeid med avtalefestet pensjon.
Færre enn fire prosent av de sysselsatte over 67 år var utelukkende i arbeid, uten samtidig å motta pensjon. Det dreier seg om bare 4.600 personer, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå.
Tallene viser dermed at arbeid etter ordinær pensjonsalder først og fremst har utviklet seg til å bli en gradvis overgang mellom arbeidsliv og pensjonisttilværelse. For de aller fleste handler det ikke om å utsette pensjonen fullstendig, men om å kombinere pensjonsutbetalinger med fortsatt yrkesaktivitet.
Flere eldre står i arbeid
Både antallet og andelen sysselsatte over 67 år har økt det siste tiåret. I 2015 var rundt 88.000 personer i denne aldersgruppen i arbeid, tilsvarende knapt 12 prosent. Ti år senere hadde antallet økt med rundt 41.000 personer. Den største veksten har kommet blant eldre som kombinerer arbeid med AFP eller alderspensjon. Antallet som bare arbeider, har til sammenligning økt langt langsommere, med noen få hundre personer i året.
Utviklingen må sees i sammenheng med pensjonsreformen fra 2011. Reformen åpnet for at alderspensjon kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet. Samtidig ble AFP i privat sektor lagt om til en livsvarig ytelse. Dette har gjort det økonomisk mulig å fortsette i arbeid samtidig som opptjente pensjonsrettigheter tas ut. Ordningen gir den enkelte større frihet, men bidrar samtidig til at få ser noen grunn til å vente helt med pensjonsuttaket etter fylte 67 år.
Pensjonistene arbeider oftest deltid
Forskjellen i arbeidstid er tydelig mellom dem som tar ut pensjon, og dem som ikke gjør det. Sysselsatte over 67 år som bare arbeidet, hadde i gjennomsnitt en avtalt stillingsprosent på nærmere 100 prosent. Blant dem som kombinerte arbeid med AFP eller alderspensjon, var den gjennomsnittlige stillingsprosenten i underkant av 60 prosent.
Tallene tyder dermed på at kombinasjonen av arbeid og pensjon for mange innebærer en reell nedtrapping. Eldre arbeidstakere fortsetter å bidra i arbeidslivet, men med kortere arbeidstid og større fleksibilitet enn tidligere.
For bedriftene kan dette være en viktig kilde til arbeidskraft og kompetanse. Erfarne medarbeidere kan bli værende lenger, samtidig som arbeidsbelastningen tilpasses livssituasjon og alder. I et arbeidsmarked preget av mangel på kvalifisert arbeidskraft i flere bransjer kan slike løsninger bli stadig viktigere.
To av tre er menn
Menn utgjør et klart flertall av de sysselsatte over 67 år. I 2025 var 86.000 menn og 43.000 kvinner i denne aldersgruppen i arbeid. Det innebærer at to av tre eldre arbeidstakere var menn.
Andelen som bare arbeidet uten å ta ut pensjon, var omtrent den samme blant kvinner og menn. Derimot var det betydelig vanligere blant menn å kombinere arbeid med AFP. Dette gjaldt 16 prosent av de sysselsatte mennene, mot syv prosent av kvinnene.
En mulig forklaring er at kvinner og menn historisk har arbeidet i forskjellige deler av arbeidsmarkedet. Kvinner er overrepresentert både i offentlig sektor og i private bedrifter uten tariffestet AFP, mens flere menn har vært ansatt i virksomheter hvor de har opptjent rett til AFP. Den nye livsvarige AFP-ordningen i offentlig sektor gjelder personer født i 1963 eller senere. I 2025 omfattet dette bare 62-åringene og påvirket derfor ennå ikke statistikken for arbeidstakere over 67 år.
Høyt utdannede utsetter pensjonen oftere
Utdanningsnivå ser også ut til å ha betydning for hvordan eldre kombinerer arbeid og pensjon. Nesten halvparten av de sysselsatte over 67 år hadde videregående utdanning, mens 37 prosent hadde utdanning fra universitet eller høyskole. 14 prosent hadde grunnskole som høyeste fullførte utdanning.
Blant de høyt utdannede var nærmere syv prosent bare sysselsatt og mottok ikke pensjon eller andre ytelser ved siden av arbeidet. Blant arbeidstakere med videregående skole eller grunnskole var den tilsvarende andelen rundt to prosent.
Forskjellen kan blant annet henge sammen med arbeidsforhold, helse, lønnsnivå og muligheten til å tilpasse arbeidstiden. Personer med høyere utdanning har oftere yrker hvor det er praktisk mulig å fortsette etter fylte 67 år, mens fysisk krevende arbeid kan gjøre en lang yrkeskarriere vanskeligere.
Det understreker at debatten om høyere pensjonsalder ikke bare handler om økonomiske insentiver. Muligheten til å stå lenge i arbeid er også avhengig av hva slags arbeid man har, og hvor stor innflytelse arbeidstakeren har over egen arbeidshverdag.
Viktig arbeidskraftreserve for næringslivet
Norge står overfor en aldrende befolkning og økende utgifter til pensjoner, helse og omsorg. I Perspektivmeldingen fra 2024 legger regjeringen til grunn at flere må arbeide lenger dersom velferdsstaten skal være økonomisk bærekraftig frem mot 2060.
SSBs tall viser at utviklingen allerede går i retning av høyere sysselsetting blant eldre. Samtidig viser de at arbeidsdeltakelsen etter fylte 67 år i stor grad er basert på deltidsarbeid kombinert med pensjon.
For næringslivet innebærer dette både muligheter og utfordringer. Bedrifter som legger til rette for fleksible arbeidstider, reduserte stillinger og tilpassede oppgaver, kan beholde verdifull erfaring og kompetanse lenger. Samtidig må arbeidsgiverne unngå å betrakte eldre medarbeidere som en ensartet gruppe. Noen ønsker å fortsette i full stilling, mens andre først og fremst ønsker en gradvis nedtrapping.
Et mer fleksibelt arbeidsliv kan derfor bli avgjørende dersom Norge skal mobilisere en større del av den eldre arbeidskraften. Det krever ikke nødvendigvis at alle står i full jobb til stadig høyere alder. Tallene viser snarere at muligheten til å kombinere arbeid og pensjon er en sentral del av forklaringen på at flere fortsetter.
Svak økning i ungt utenforskap
Den samme statistikken viser også at 105.300 personer mellom 15 og 29 år sto utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i 2025. Det tilsvarer 10,1 prosent av aldersgruppen.
Sammenlignet med de endelige tallene for 2024 var dette en økning på 2.300 personer og 0,2 prosentpoeng. SSB understreker imidlertid at foreløpige tall bør sammenlignes med tidligere foreløpige tall. Målt på denne måten var økningen fra 2024 til 2025 liten.
Likevel illustrerer tallene en markant kontrast i arbeidsmarkedet: Samtidig som samfunnet ønsker at flere eldre skal bli værende lenger i arbeid, står mer enn 100.000 unge utenfor både arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak.
For norsk økonomi er begge utviklingstrekk viktige. Eldre arbeidstakere representerer en betydelig reserve av kompetanse og erfaring, mens langvarig utenforskap blant unge kan føre til store menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader. Skal arbeidskraftbehovet møtes i årene fremover, må politikken både gjøre det attraktivt å arbeide lenger og senke terskelen inn i arbeidslivet for dem som ennå ikke har fått fotfeste.
Tallene for 2025 er foreløpige og bygger delvis på registeropplysninger fra året før. SSB opplyser derfor at det er noe større usikkerhet knyttet til tallene, særlig for personer over 67 år og selvstendig næringsdrivende.