Petroleumsnæringen fortsetter å være en av de viktigste drivkreftene i norsk økonomi. En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at aktivitet knyttet til olje- og gassutvinning i 2023 bidro til sysselsetting for nær 162.000 personer i Norge. Samtidig understreker rapporten hvor omfattende ringvirkningene fra norsk sokkel er langt utenfor selve olje- og gassnæringen.
Tallene viser at petroleumsnæringen ikke bare skaper arbeidsplasser på plattformene og i oljeselskapene. Et stort flertall av de sysselsatte som er avhengige av næringen arbeider i helt andre sektorer – fra teknologibedrifter og verkstedindustri til konsulentselskaper, eiendomsforvaltning, transport og ulike tjenesteleverandører.
Ifølge rapporten utgjorde petroleumsnæringens samlede ressursbruk i form av investeringer, produktinnsats og lønnskostnader hele 8,9 prosent av BNP for Fastlands-Norge i 2023. Dermed er næringen fortsatt blant de viktigste enkeltstående etterspørselsmotorene i norsk økonomi.
Langt flere jobber på land enn til havs
SSBs analyse viser at om lag 161.900 sysselsatte kunne knyttes til petroleumsaktiviteten i 2023. Av disse arbeidet rundt 27.100 direkte i petroleumsnæringen, mens om lag 134.800 personer var sysselsatt i fastlandsøkonomien gjennom leveranser av varer og tjenester til olje- og gassvirksomheten.
Det innebærer at næringen samlet sto bak 5,5 prosent av all sysselsetting på fastlandet.
Funnene illustrerer hvor tett sammenvevd norsk næringsliv er med aktiviteten på sokkelen. Selv bedrifter som ikke oppfatter seg selv som en del av oljeleverandørindustrien, kan være avhengige av etterspørselen som skapes gjennom lange kjeder av underleverandører.
Tjenestenæringene er de største vinnerne
Et av de mest interessante funnene i rapporten er at tjenestenæringene samlet sett har større betydning for petroleumsnæringen enn industrien.
Mens olje- og gassdebatten ofte handler om verft, mekanisk industri og offshoreleverandører, viser analysen at privat tjenesteproduksjon er den klart største leverandøren til petroleumssektoren. Kategorien omfatter blant annet rådgivning, ingeniørtjenester, tekniske tjenester, bemanning, regnskap, juridiske tjenester, transport, utleievirksomhet og en rekke andre næringsrettede tjenester.
SSB beregner at over 82.000 arbeidsplasser i denne delen av økonomien kan knyttes til petroleumsaktiviteten. Det gjør privat tjenesteproduksjon til den klart største mottakeren av ringvirkninger fra olje- og gassnæringen. Tallene utfordrer forestillingen om at oljealderen først og fremst handler om industriarbeidsplasser. I dagens økonomi er en betydelig del av verdiskapingen knyttet til kunnskapsintensive tjenester.
Verftsindustrien er fortsatt tungt eksponert
Samtidig viser rapporten at enkelte industrinæringer fortsatt er svært avhengige av olje- og gassaktiviteten.
Produksjon av verkstedprodukter, skip og oljeplattformer står for en betydelig del av investeringene som gjøres på norsk sokkel. Næringen leverer blant annet plattformer, maskiner, tekniske komponenter og vedlikeholdstjenester. Når SSB beregner den petroleumsrelaterte sysselsettingen, kommer denne næringen ut med over 17.400 arbeidsplasser knyttet til olje- og gassvirksomheten.
Også næringen «tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning» er sterkt eksponert. Her er nesten halvparten av verdiskapingen direkte knyttet til norsk petroleumsvirksomhet.
Høy aktivitet gir flere arbeidsplasser
Rapporten viser også at betydningen av petroleumsnæringen har økt de siste årene.
SSB anslår at antallet petroleumsrelaterte arbeidsplasser steg fra 161.900 i 2023 til 169.400 i 2024, før det videre økte til 178.700 i 2025. Dersom anslagene slår til, vil nivået være det høyeste som er registrert de siste ti årene.
Utviklingen henger sammen med høye investeringer på norsk sokkel og fortsatt betydelig aktivitet innen utbygging, boring, drift og vedlikehold.
For mange små og mellomstore bedrifter betyr dette at olje- og gassnæringen fortsatt representerer et viktig marked, enten direkte eller indirekte.
Store deler av verdiskapingen forsvinner ut av landet
Rapporten viser samtidig at en betydelig del av leveransene til petroleumsnæringen kommer fra utlandet.
Når både direkte import og import hos underleverandører tas med i beregningen, utgjør importandelen hele 41,4 prosent av verdiskapingen knyttet til petroleumsnæringens etterspørsel. For investeringer alene er andelen 42,5 prosent.
Det betyr at selv om olje- og gassaktiviteten skaper store ringvirkninger i Norge, går en betydelig del av etterspørselen til utenlandske leverandører.
For norske bedrifter illustrerer dette både utfordringen og muligheten. Hver gang norske selskaper lykkes med å ta markedsandeler fra utenlandske konkurrenter, øker den innenlandske verdiskapingen og sysselsettingen som følger av investeringene på norsk sokkel.
Oljen er fortsatt en bærebjelke i norsk næringsliv
Selv om norsk økonomi gradvis blir mer mangfoldig, viser SSBs analyse at petroleumsnæringen fortsatt har en unik betydning for aktiviteten i fastlandsøkonomien.
Rapporten tegner et bilde av en næring som ikke bare sysselsetter titusenvis direkte, men som også fungerer som en kraftig motor for tjenestesektoren, industrien og et stort antall små og mellomstore bedrifter over hele landet.
For næringslivet betyr det at utviklingen på norsk sokkel fortsatt er en av de viktigste faktorene for investeringer, ordreinngang og sysselsetting. Selv i en tid der omstilling og grønn industri står høyt på den politiske dagsordenen, viser tallene at olje- og gassnæringen fortsatt er blant de mest betydningsfulle verdiskaperne i norsk økonomi.