Når tollbarrierer truer, finnes det alternativer til hevn. Vi har gått gjennom historien og land som har valgt en annen strategi enn å møte toll med toll.
President Donald Trump har varslet at han i morgen vil innføre en «universal tariff» – en flat toll på all import. I tillegg har han antydet at han vil innføre det han kaller gjensidighetstoll, hvor han inkluderer det enkelte lands merverdiavgift, når den er høyere enn i USA. Han omtaler det som en frigjøring fra skjev handel. Proteksjonistiske strømninger er ikke nytt.
Flere land har tidligere valgt dialog og reformer fremfor gjengjeldelse. Sør-Korea, Taiwan, Chile, Sveits og Estland har alle møtt ytre handelshindre, men styrket sin posisjon gjennom målrettet politikk.
Sør-Korea: Teknologi og eksport som svar
På 1970- og 1980-tallet møtte Sør-Korea økende tollbarrierer i USA og Europa. I stedet for mottiltak, valgte landet å støtte eksportindustrien med skattelettelser, subsidier til forskning og gunstige låneordninger. Resultatet ble en overgang fra lavkostproduksjon til høyteknologisk eksport.
Taiwan: Reformer mot press
Da USA innførte importrestriksjoner på taiwanske varer på 1980-tallet, svarte Taiwan med å etablere teknologiparker og skatteinsentiver. Høyteknologi og mikrobrikker ble landets nye eksportmotor.
Chile: Åpnet seg i stedet for å lukke
Etter militærkuppet i 1973 ble Chile møtt med handelshindre, men svarte med liberalisering og skatteinsentiver. Landbruk, gruvedrift og vinindustri fikk friere rammer og ble eksportdrevne vekstmotorer.
Sveits: Stabilitet som konkurransefortrinn
Gjennom krisetider i Europa og USA valgte Sveits å styrke bank- og industrisektoren med lave skatter og liberal politikk. Økonomisk stabilitet og forutsigbarhet ble landets viktigste svar.
Estland: Reformvilje og digitalisering
Etter selvstendigheten i 1991 valgte Estland en flat inntektsskatt og null skatt på reinvestert overskudd. Landet ble et digitalt foregangsland og et attraktivt sted for gründere og teknologi.
Åpenhet gir styrke
Historien viser at land som valgte å styrke egen konkurransekraft fremfor å svare med toll, kommer styrket ut. Spørsmålet blir: Vil norske politikere overraske når støvet har lagt seg etter den amerikanske tollfesten i morgen? Vil vi se kutt i toll på amerikanske biler, generell toll på tekstil og kjemikalier? Og kan vi tenke oss noe så spinnvilt som at Stoltenberg reduserer skatter og avgifter?