En fersk studie publisert i Journal of Public Economics (Bajgar, Criscuolo, Gaessler & Westmore, 2025) stiller spørsmål ved et av de mest etablerte dogmene i næringspolitikken: at offentlige subsidier til forskning og utvikling (FoU) automatisk stimulerer til økt privat innovasjon. Forskerne finner at realiteten ofte er den motsatte. Spesielt blant store selskaper ser man at private investeringer i FoU faller når staten trer inn med støtte.
Fra støtte til substitusjon
Det nye funnet er alvorlig, for det utfordrer selve logikken bak store deler av norsk næringspolitikk. I tiår har man tatt for gitt at mer statlig satsing på innovasjonsprogrammer, støtteordninger og forskningsmidler bidrar til et rikere innovasjonsklima. Men studien viser at mange selskaper rett og slett reduserer sine egne investeringer når de mottar subsidier.
I praksis skjer det en substitusjon: offentlig kapital erstatter privat kapital. Summen av innsats blir dermed ikke høyere, men bare annerledes finansiert. For skattebetalerne betyr det at milliardbeløp kanaliseres inn i prosjekter som uansett ville blitt gjennomført, men med en større andel offentlige penger.
En dyr avhengighet
Dette fenomenet, ofte omtalt som «crowding out», har langt mer enn økonomiske konsekvenser. Når bedrifter venner seg til at staten trer til med midler, endrer det også bedriftskulturen. Risikoaversjon øker, og strategiske prioriteringer justeres for å maksimere støtte fremfor å konkurrere i markedet. Resultatet blir et næringsliv som i større grad lever «på nåde» av politiske prioriteringer.
For Norge, som allerede har en svært stor offentlig sektor, er dette en utvikling med bismak. Vi står i fare for å svekke det naturlige konkurransepresset som driver frem nye ideer, og risikerer å bygge opp en avhengighetskultur der innovasjon blir mer et resultat av søknadsprosesser enn av reell markedsdynamikk.
SMB taper mest
For små og mellomstore bedrifter er problemet ekstra tydelig. De har ofte ikke samme ressurser til å navigere i et stadig mer komplekst virkemiddelapparat. Når de store aktørene får subsidier og samtidig reduserer sine egne investeringer, forsterkes forskjellene. De små må konkurrere mot selskaper som får både stordriftsfordeler og statlige tilskudd, men uten at det totale innovasjonsnivået i økonomien øker.
Det som i utgangspunktet er ment som et virkemiddel for å styrke innovasjon, kan dermed virke konkurransevridende og hemme dynamikken i markedet.
Markedet må være motoren
Studien fra Bajgar og kolleger bør være en vekkerklokke for norske beslutningstakere. Dersom målet virkelig er å øke innovasjon og verdiskaping, er det ikke mer statlig styring vi trenger. Det vi trenger er et næringsliv som drives frem av kunder, konkurranse og entreprenørskap – ikke av subsidieløp og politiske prioriteringer.
Offentlig sektor har en viktig rolle i å levere infrastruktur, utdanning og stabile rammevilkår. Men når staten forsøker å ta rollen som motor i innovasjonen, bytter vi ut markedslogikk med politiske føringer. Da risikerer vi å undergrave nettopp den kraften vi ønsker å stimulere: evnen til å skape, risikere og fornye.
